Det er vel slik at enkelte turer husker vi bedre enn andre. Det er derfor trivelig å oppsøke slike fine plasser. For meg har Innreitan i Halsa (Heim kommune) blitt et utmerket utgangspunkt. En stor time med bilkjøring for å få en storveies tur, er slett ikke dumt. Kan anbefales!

Mens jeg ruslet etter den gode skogsveien, tenkte jeg litt på turene jeg har tatt fra Innreitan tidligere: 27. mars 2019 (til Kvalnesvika og Saksen), 28. april 2020 (Vettahaugen, også kalt "Tyskerhytta"), 20. april 2021 (Innreitssetra og Kvalnesvika). I dag, 18. mai 2022, hadde jeg planlagt en rundtur, samt å lete etter den gamle seterveien til Innreitssetra. Oppistua og Nistua hadde seter i samme område.

Dagens turrute på et kart som dessverre har flere feilplasserte stedsnavn. Første mål var å finne den gjengrodde seterveien. Mener jeg fant den. Tilbaketuren ble mer problematisk. Tenkte å ta en snarvei ned til Saksen. Men snudde der jeg har satt et spørsmålstegn. Alt for bratt! Gikk en mye lettere og tryggere vei tilbake til Innreitan. (Som vist på kartet.)

Et nydelig syn! Jeg har tatt feil før når det gjelder skogfiol og engfiol. Takk til botaniker Arild K. som fortalte meg at dette er skogfiol!

Og nå synger fuglene så vakkert i lund og li! De mest interessante artene jeg registrerte i dag var vipe, stare, låvesvale og taksvale. 

Veldig trivelig med fuglesang, men i dag var det mer spennende å starte et "søk" etter den gjengrodde seterstien. Den har jeg aldri gått før. Kikket nøye etter fysiske spor og studerte terrenget. Gamle stier er ofte lagt på en gjennomtenkt måte. Tror jeg stort sett fulgte stien, som stedvis er helt overgrodd og skjult under lyng og kratt. Seterstien ble veldig tydelig nedover fra Seterhaugen. 

Kom greit fram til seterstølen. Svære steinutgarder bekreftet at jeg hadde kommet til rett plass. Så også murrester etter flere seterhus. Alle husa er borte i dag. Jeg kom først til restene etter Oppistusetra og deretter til plassen hvor Nistua hadde seter. Innmari spennende å  rusle rundt på et kulturhistorisk sted. Studere og spekulere! I nyere tid er det bygd ei hytte like ved seterplassen. 

Etter en matpause i finværet fortsatte jeg etter en traktorvei. Her ser vi rett over fjorden mot to flotte turmål i Tingvoll; Kamsvågfjellet (t.v.) og Fløystadfjellet på hver sin side av Fløystaddalen.

På nær hold kunne jeg glede meg over blomster, slik som bekkeblom. En vakker blomst som alltid fanger blikket. 

Svingte av fra skogsveien ved Sørskarhaugen og gikk vestover uten sti eller vei. Kunne skue mot Halsafjorden og fergene som går mellom Halsa og Kanestraum. Som før nevnt, droppet jeg den styggbratte snarveien til Saksen. Gikk en mye enklere vei tilbake til Innreitan.

I Oppistua pratet jeg med Anders Indreiten, som nå er eneste fastboende på Innreitan. Seterdrifta opphørte trolig for rundt 100 år siden.

Rundturen er fullført. I et strålende vær! I Nistua er det et svært gammelt hus, som er satt opp med en spesiell byggeteknikk. Vi skimter litt av huset bak fjøset. Noe å kikke på og studere for folk som er opptatt av gamle byggemåter.  

Alf Prøysen skrev om en junikveld med "heggeduft og fred". Vet ikke om det også kan oppleves i mai. Trolig ikke helt umulig!

Etter en tur i skog eller fjell liker jeg å slappe av med musikk. Gjerne orgelmusikk. Max Reger er en av mine favorittkomponister. Regers monumentale klangverden blir jeg aldri lei av å fordype meg i. Å spille Regers orgelverk er svært krevende rent teknisk. Så jeg pleier å bare se på notene. Og lytte!