14. oktober 2021

Det er flere gode grunner til å ta en fottur. Mange ønsker en trim- eller treningstur, andre vil oppleve naturen og noen er opptatt av spor og minner fra fortida. Det er selvsagt mulig å satse på det meste av dette på en og samme tur.

Og det hadde jeg tenkt å gjøre denne dagen. Begynte å gå fra Furuhaugmarka i Rindal. Overskyet, oppholdsvær og ikke så kaldt.

 

Første turmål var Langkåsen ved Tifjellet. En kolle eller langstrakt haug som vises godt i landskapet.

For å komme til Langkåsen, fulgte jeg turstien til Tifjellet som går om Langura. Først skogsvei og deretter en blåmerka sti. Nær toppen av lia er det et stidele. Der står det et skilt som viser veien til Langkåsen (og Tifjellet). Umulig å ta feil!

 

Turstien er på flere plasser nokså myrete, med den har en jevn og behagelig stigning. 

 

Det har regnet mye i det siste, så småbekkene brisket seg noe voldsomt. De ble på den måten flotte blikkfang i naturen.

 

Det tok ikke lang tid å gå til Langkåsen. Et merkelig stedsnavn! I Norsk stadnamnleksikon (Sandnes & Stemshaug) står det at kås som naturnavn vanligvis betyr "dunge, haug". Om det også gjelder for Langkåsen, vet jeg ikke.

 

Hovedgrunnen til at jeg ville til Langkåsen, var at dette er "Månedens turmål" i oktober, et turopplegg til Turstigruppa i Rindal IL. Med det markerer vi 20-årsjubileum for Fjelltrimmen i Rindal. En tur til Langkåsen gir 3 trimpoeng. Også et opplegg som Turstigruppa står bak. De som har arbeidet mest med dette, er Rune og Ole. Trimpoeng har blitt veldig populært! PS: Den såkalte Linken bak til høyre. 

 

Skodda hang rundt Garberg i Meldal (Orkland), mens Astruptårnet på Løkken stakk til værs ved høyre bildekant.

Oppholdsvær på første del av turen, litt regn på slutten. Vind bare på utsatte plasser. Ingen grunn til å klage på været!

 

Turstien til Tifjellet om Langura krysser den gamle seterveien fra Landsem til Landsemsetrin i Snausen. Seterstien går over denne haugen nær turstien.

I årenes løp har jeg tatt flere turer til setrin i Snausen. Jeg begynte å spekulere på hvor seterveien(e) gikk. Fikk svaret 3. september 2009. Da var det fire karer fra Utistua og Austistua Landsem som stilte opp og viste meg seterveien helt til Snausen: Per, Tore, Ingebrigt og Odd Landsem. Det var sauene og kyrne som brukte denne seterveien. Seterstien er blitt helt overgrodd og er i dag veldig godt skjult i terrenget. Blomlia var den mest krevende strekningen. En interessant turdag for 12 år siden! 

 

Fra Langkåsen (i forgrunnen) kunne jeg ha gått videre etter turstien til Tifjellet. Men der har jeg vært før, senest nå i høst. Men nei, jeg ville heller gå over Langura. Der har jeg aldri satt mine bein før. Å prøve noe nytt, er bestandig spennende.

 

Litt "rotete" terreng oppe på Langura, 638 moh. Bare bra! Å vandre gjennom et ensformig landskap i timesvis er ingen stor opplevelse.

 

Tok en matbit under denne store flyttblokken. Angret på at jeg ikke tok med bålved. Ville vært fint med et lite bål på en så ideell plass.

 

Etter pausen under steinen gikk jeg videre for å finne en trygg vei ned fra Langura. Listet meg ned på nordvest-enden av Langurveggen.

Tok et bilde i retning Grønlivatnet før jeg kom til myra nedenfor. Planen var å gå til "Cortina"-stien og følge den til Furuhaugmarka. 

 

Ble litt betatt av den langstrakte Langurveggen. Jeg så at bergfrua og andre vakre blomsterplanter hadde avsluttet blomstringen. Og trekkfuglene hadde reist sørover. Men de kommer tilbake! En vår- eller sommertur hit hadde vært spennende av flere grunner.

 

Mot slutten på denne ruta er stien ("Cortina") svært bratt med langsgående fururøtter. Nå var de regnvåte og veldig sleipe.

Gikk sakte, stoppet ofte og kikket meg rundt. Her ser vi Furuhaugmarka med sine myrer og lysende tjern.

 

Oversikt over dagens turrunde. Seterveien, som allerede er omtalt, gikk oppover den meget bratte og kronglete Blomlia. I dag er stien gjengrodd og godt skjult mellom tuer og bregner, lyng og steiner, kratt og trær. En passende utfordring for de som er opptatt av slike spor fra vår nære fortid.

Hvis ingen i årene som kommer bryr seg om slike kulturelle minner, havner de til slutt i glemmeboka. Det er jo ikke alt som er evigvarende!

 

     Solen är slocknad, så mörkt blir på hed. Regnbäckar gråta längs fjällarna ned,

     källen på knä står invid deras fot och i sin urna tar tårorna mot.

     Sommarn här nere har slutat sitt lopp, där uti stjärnorna tindrar han opp.                              C. F. Dahlgren