18. november 2022

Langlimarka har et veldig variert landskap, fra lettgått skogsterreng til stupbratte juv hvor store bekker, og ikke minst Bøllu fosser nedover. Et langt, trangt og vilt elvejuv kan vi for eksempel oppleve i Litlfagerdalen. Ola Langli har nylig ryddet stien dit, som starter nær grustaket i Seterlia.

 

Det går tydelige dyretråkk ned til Litlfagerdalen ved Bøllu. Bratt! Men akkurat her kan hjortedyr komme seg ned til Bøllu og opp igjen på motsatt side. Jeg listet meg nedover den bratte dalsida, hvor det var frossen mark og rim her og der. Såpeglatt! Heldigvis er det mange trær å holde seg fast i.

 

Bøllu renner fredelig forbi Litlfagerdalen. Stryk og fosser både ovenfor og nedenfor. En liten kilometer lenger opp har vi Storfagerdalen.

At disse to plassene er "fagre" rent topografisk, skjønner jeg ikke. Kanskje navnet heller kommer av gode beitemuligheter? I de bratte, lune og sørvendte dalsidene langs Bøllu kommer det tidlig gras. Emil Mo (1920-1995) på Braut lot sauene sine beite her veldig tidlig om våren.

 

Iskaldt er det rette ordet her. Det er det ingen tvil om!

 

Litlfagerdalen kan by på en fin badekulp med en liten, idyllisk sandstrand. I Storfagerdalen er det en lignende kulp eller høl. Jeg kom dit en stekvarm sommerdag for mange år siden. Svetten silte, og en insektsverm med hissige blodsugere hadde surret rundt meg i timesvis. Jeg plasket uti hølen i Adams drakt og vasket hele kroppen. Svettlukta forsvant, - og det samme gjorde insektene. Jeg var ikke lenger så attraktiv. Helt greit!

 

Neste turmål var Trosslia. Jeg krabbet opp fra "Skyggenes dal" og gikk mot sollyset på toppen av Trosslia.

 

Fulgte Kløvvegen der det passet slik. En myk sti på historisk grunn er mye bedre enn en hard og kjedelig grusvei. Både for kropp og sinn!

 

Soppsesongen er vel over. Men som fotomotiv har stivfrosne og fargerike sopper fortsatt en viss verdi.

 

Jo, da! Solstrålene hadde nådd toppen på Trosslia. Herlig! Det var bare å nyte stunden, for å bruke et forslitt uttrykk.

 

Deler av Sandfjellet i Surnadal hadde også fått besøk av den livgivende sola. Gjør ekstra godt nå i mørketida!

 

Fra Trosslia ser vi Rindal sentrum rett mot nord. Jeg droppet bilder av flere trollheimsfjell på grunn av et vanskelig motlys.

 

På nordsida av Trosslia er det ei myr som på kart kalles Tjørvelmyra. Jeg har tidligere skrevet at dette må være uriktig stavemåte. Holder fast på det. Jeg tror stedsnavnet kommer av tjørrubrenning i dette området. I Bolmliin har vi for eksempel Tjørhellmyra, og nedenfor Taløystorhaugen i Todalen ligger Tjørhjellråa. Har vært der én gang. Hjell kan bety hylle eller opphøyd platå i terrenget. Og altså tjørruhjell.

 

Etter en stund med fotografering og funderinger oppe på den solbelyste toppen, tuslet jeg ned til fôringsplassen min nede i granskogen. Meiser og andre med vinger forsynte seg av solsikkefrø og matfett. Selv satset jeg på spekemat. Alle fikk det de ønsket denne novemberdagen i Langlimarka.

 

Lars Steinar Ansnes har brukt et sitat av Odd Børretzen på hjemmesida si, Fintenkjarplassen. Et kort, men meningsfullt sitat:

Stillheten og langsomheten, er det ikke det som også er naturgleden?