Målet for "mimreturen" min var Moasetra (Negardsmosetra), seterplass i sørlig retning fra Rindal sentrum. Med start fra Tøfte I i Børsetgrenda, hvor jeg bor. I 1954 gikk jeg til Moasetra sammen med besteforeldrene mine i Utigard Børset, Oline og John O. Børset. Hver eneste meter på egne bein. Broren til bestemor, Gunnar på Negardsmoen, hadde setra den gangen. NB: Dette bildet ble tatt 22. april 2011, da det var en stor ispropp i Surna.

 

I følge GPS-en er det 9,8 km fra Tøfte til Moasetra. (Blir mer i virkeligheten hvis det går mye opp og ned.) Som kartet viser, gikk jeg en annen vei tilbake.

 

Lite vann i Sandåa. Lett å komme over! Bør skryte av dem som har ryddet og slått graset på veien fra Moan (boligfelt) til Seterlivegen. Kjempebra!

 

Fangstgrav for elg på Gravholtet. I dag bare ei grop i terrenget. Hadde opprinnelig en innvendig trekasse, tildekt med trespiler, gras og mose. 

 

Veldig mye sopp i år. Men dette er kanskje ikke førstevalget hos soppelskere. Vi får nyte synet!

 

Røyksopp på toppen av Seterlia. De ekte røyksoppene er spiselige så lenge de er hvite inni. Har jeg lest. Sier likevel nei takk!

 

Den gamle Kløvvegen fra Langlia til Folddalen er blitt brukt i hundrevis av år. Men ikke nå lenger, for nå kan man kjøre Seterlivegen (bomvei) til toppen av Seterlia, og enda et godt stykke videre. Veien ble bygd først på 1960-tallet. Det er nok bare jeg som rusler etter den eldgamle ferdselsveien. Bildet er tatt fra Seterlivegen, og Kløvvegen er inntegnet med hvite prikker. Bilveien og kløvstien går ikke etter samme trasé. 

 

For en del år siden var jeg med Jon Langli som viste meg hvor Kløvvegen gikk. Men på en strekning på noen få hundre meter så vi ingen spor etter den. På myrer og lyngrabber kan det ofte være vanskelig å finne gjengrodde stier. Mye lettere i skråninger hvor det er blitt tydelige tråkk. Men i fjor oppdaget jeg et svakt rødmerke på denne gadden, midt ute på ei lita myr. Og da skjønte jeg hvor de hadde gått før og etter myra. En fantastisk oppdagelse! Og en følesesmessig opplevelse for meg. Men neppe for andre. Min konklusjon: Bruk tida på det du er interessert i. Noe som gir spenning, glede og trivsel!

 

På første del av "mimreturen" min var det overskyet, men oppholdsvær. I korte perioder ble det både sol og blå himmel. Meget godt turvær!

 

Ekstra mye bær i år. Blokkebær får vel stå i fred for bærplukkere. Smaker ikke så ille, men mye bedre med blåbær.

 

Tyttebær er selvsagt ettertraktet. Og i år var det mer enn nok til alle. Mye blåbær også på enkelte plasser.

 

Blir visst aldri lei av å rusle rundt i Langlimarka. Som før nevnt, er det nå 64 år siden min første tur i dette flotte skog- og myrområdet.

 

Framme ved Moasetra, som i disse dager repareres her og der. To vegger har fått ny bordkledning. Veldig bra at noen tar vare på gamle seterhus! 

 

Etter å ha beundret jobben til tremenning Gunnar fra Negardsmoen, ruslet jeg opp til Gammelseterdalen. Det er blitt satt opp nye seterhus i senere tid, lenge etter at seterdrifta sluttet. Setra som lå her, ble i 1862 flyttet nærmere bygda og drifta fortsatte der, som altså kalles Moasetra. Siste år med setring på Moasetra var 1946. 

 

Fra Gammelseterdalen satte jeg kursen mot Litlbøllu, krysset den og gikk videre etter turistlina Langlia - Trollheimshytta til sørsida av Knapphaugen. 

 

Ved Knapphaugen ble det "en bedre lunsj": Rundstykker med eggeskiver og kryddersildefilèt. Høres imponerende ut! Etterpå kaffemat av det søte slaget.

 

Dette bildet er tatt nedenfor inntaket til Bøllu på Stortælet. Rindal sentrum midt i bildet. Herfra gikk jeg etter den gamle seterveien til Bolmsetrin nedover til Plassan i Bølludalen. Ikke mange som går etter denne seterveien i dag. Stedvis gjengrodd og bare sporadisk merket. Da jeg kom hjem, mente GPS-en at jeg hadde vært ute i nesten 10 timer og gått over 22 km. Inkludert en lang matpause og mange fotostopp. 

 

Går tilbake i tid til slutt. 11. juli 2004: Slekninger etter de som vokste opp på Negardsmoen i Romundstadbygda. Vi fikk en fin tur til Moasetra! 

 

Setereier Gunnar Nergård Løseth viste fram navnspildrer. Stor interesse! Spesielt hos slekningene som hadde kommet helt fra Canada.

 

Sommeren 1952: Tre søstre på Moasetra: Sigrid Loseth (fra Canada), Marit Heggem og Oline Børset (min mormor). Alle oppvokst på Negardsmoen og døpt Nergård. Foran har vi Dagrun, som ble gift Sæther. Et veldig trivelig bilde for mange av oss! 

 

Trygt og godt å få sitte på bestefars fang! Lange fjellturer kom noe senere ...