Kjørte opp Dalsegglia i Øvre Surnadal (bomvei) til Gammelsetra. Gikk etter en merket sti (ferdselsvei) til Salvatna. Vi fikk en interessant tur på vel 20 km.

Den gamle ferdselsveien krysser bekken mellom de to Salvatna. På kart kalles den Bøverdalsvegen. Vi fulgte den videre i nordvestlig retning. Stien til Holmvassetra og Almbergsetra er ikke merket og er stedvis i ferd med å gro igjen. På enkelte strekninger er disse seterstiene vanskelig å finne.  

Det er lenge siden det var husdyr på Holmvassetra. Seterdrifta ble avsluttet for lenge siden fordi det var vanskelig å finne ved i nærheten. Som vi vet, var det et stort vedforbruk på setrene. Etter seterperioden er setra blitt brukt som hytte. Selv har jeg ikke vært her siden slutten av 1960-tallet. 

Vi fant ikke siste del av seterstien til Almbergsetra ved Almbergvatnet i Litl-Bøverdalen. Fant vår egen vei, for å si det slik. Seterdrift til 1954. 

Almbergsetra lå altså ved Almbergvatnet, men setertomta ble neddemt under utbygginga av Svorka. Dette huset står ovenfor den gamle seterstølen. 

Vi gikk ned til det regulerte Almbergvatnet og kokte kaffe. Mye å spekulere på! Litl-Bøverdalen var kjent for mye hoggorm. Svært så skremmende for både gjetere og seterbudeier. Ormen kom til og med krypende inn i seterhusa. En morgen Marit Nilsdotter Almberg stod opp fra senga si i den lille seterbua, lå det en hoggorm i vinduskarmen, eller i "glaskista" som vi sier i Rindal. Etter denne ekle opplevelsen ville hun ikke ligge der mer. 

Etter matpausen begynte vi å gå mot Librekksetra. (Tørsetsetra på kart.) Spiste litt blokkebær (skinntryte). Saftige bær, men ikke så gode som blåbær. 

Ei gammel furukjempe har kommet på skeive. Ikke så rart, når nesten alle greinene sitter på ei side. Ensidighet er ikke bra. Tenker nå på oss tobeinte! 

Holmvassbekken renner forbi Librekksetra. Godt drikkevann, og mer enn nok til å slukke tørsten og fylle opp vannflasker.

På Librekksetra var det seterdrift for siste gang i 1948. Tørsetgardene hadde allerede på 1600-tallet setrer i Litl-Bøverdalen. De gamle seterveiene har derfor blitt brukt mye før i tida. Men nå er noen av stiene nesten blitt bortvisket i terrenget. Det er spennende, synes jeg, å prøve å spore opp gjengrodde stier. En veldig god følelse når det lykkes!