Heldalsveien, en bomvei med kortautomat, starter på østsida av Granasjøen, rundt 2 km fra nordenden. Bildene er fra Minnillkroken og Heldalen. (Markert på kartet.) Svahøveien går fra Nerskogveien nedenfor Skaret. Bomvei med kun kontant betaling. 40 kr i skrivende stund. Bildene fra Svahøveien er tatt like ved grustaket, som også er avmerket på kartet. Kjempefint vær på denne søndagsturen, 10. juni 2018. For meg kan den også kalles en mimretur.

Fra Minnillkroken: Herremsløkksetra lengst bort, tilhører en Herremsgard i Rennebu. Håggåsetra nærmest. Det har vært seks setrer i Minnillkroken.

En engstelig sommergjest i Minnillkroken. For fotografen var det mer spennende med blåstrupens vakre toner bak seterhusa. Veldig variert sang!

Rogogjerdssetra på Heldalen. Seterdrift fra 1833, trolig også før det. Rogogjerd-folka (i Rennebu) har til nå hatt kyr på setra. Melka hentes av melkebil.

Fra Heldalen kan vi i det fjerne se toppene på den enorme Trollhetta (Folddalstrollhetta). Heldalssetrin består av mange setrer. Fin seterplass!

Svahøveien begynner bak denne spesielle høyløa nedenfor (sør for) Skaret i Oppdal. Solid novstein! Kjørebrua var på baksida. For at hele høylasset skulle komme inn på golvet, måtte hesten stikke hodet inn i det merkelig påbygget, "kassen" på veggen. Som er i skrøpelig tilstand i dag! Åpningen nederst var for utlessing om vintereen. Veldig mye arbeid og slit for å skaffe fôr til husdyra! 

Den første setra vi møter på Svahøveien, er Håkkårsetra, seter under Håker i Oppdal. De to neste er Trengssetra og Grovasetra.

Sauene finner frisk føde ved fjøset på Håkkårsetra. Om sommeren kaller jeg Nerskogen for Sauskogen. Sauer over alt, også midt på veien!

Vinterbilde av Håkkårsetra. Tidlig en påskedag for en del år siden kjørte jeg meg fast på P-plassen i Skardalen. Jeg kom dit før det var blitt brøyta, og så ikke hva som skjulte seg under nysnøen. Bilen ble hengende fast på en hard skarekant. Jeg "lånte" da en spade fra hytta til Erik Håker, en tidligere kjent alpinist fra Oppdal. Hjalp ikke! Jeg grublet fælt på neste trekk. Men plutselig kom onkelen til E. Håker kjørende med traktor og snøfres. Han dro meg opp av elendigheten. Alt redningsmannen krevde, var at jeg betalte parkeringsavgiften. Og med lettet sinn gikk jeg på ski innover mot Grønadalen. 

På mine skiturer etter Svahøveien har jeg tatt en pause ved dette grustaket, for da er man ferdig med bakkene. Om sommeren kan vi følge en sti fra grustaket til toppen av Grønhøa, som vi ser i bakgrunnen. Tørt terreng!

Fra Grønhøa er det lett å gå bortover høydene til Høghøa (1308 moh.), som vi ser på dette bildet. Vidstrakt utsyn fra toppen av Høghøa!

Et annet fint turmål i dette område er Svahøa (i bakgrunnen). Det enkleste er å kjøre opp til nøkkelbommen nedenfor skiferbruddet og gå til topps derfra. Utmerket utsikt fra Svahøa også. Vi kan se kjente trollheimstopper som strekker seg høyt til værs. I tillegg er Svahøa et meget spennende "blomsterfjell". Går det som planlagt, vil jeg ta min tredje tur til Svahøa i år (2018).