I går, 3. mars 2022, kjørte jeg til Todalen og gikk den såkalte Svinvikrunden. Det samme gjorde jeg 5. mars 2020. I år som for to år siden kunne jeg rusle avgårde på bar mark. Bare litt snø øverst på Gammelveien. En lett tur og et strålende vær!

Hver gang jeg går Svinvikrunden, kikker jeg mot Rakaneset og seterplassen deres øverst i ei svært bratt li. 14. juli 2012 stod jeg på den gamle seterstølen og sugde inn mange inntrykk. Nesten helt overveldende! Og nå har det altså snart gått 10 år siden jeg var på Rakanessetra. Nokså usikkert om det blir flere turer dit, så jeg setter inn noen bilder fra denne seterturen. En av mine aller beste turminner fra 2012. Gjør bare godt å mimre litt!

NB: Har bare små bildefiler fra denne turen. 

 

 

2012-b

Slik ser Svinvika ut fra Rakanessetra. Kjempegod utsikt fra seterplassen.

 

2012-c

Så litt på et kart før jeg dro hjemmefra. Begynte å gå fra nausta ved sjøen. Og som flere ganger før, trodde jeg det var greit å finne fram uten så mye kartstudering. Mente det var lurt å ta en snarvei oppover lia, men kom for langt mot vest og havnet i en bratt og ekkel bekkedal. Lærer aldri! Kravlet opp igjen fra bekkefaret og kom snart på rett spor. Fant skogsveien / seterveien og fortsatte oppover noen svært bratte bakker. Har det virkelig gått kyr her? Må ha vært av den lettbeinte sorten. 

 

2012-d

Utsikten ble bedre og bedre nesten for hver høydemeter. Her ser vi ned til Todalsfjorden og Strengen bakerst til venstre.

 

2012-e

Slakere terreng da jeg nærmet meg toppen på lia. Passet likevel bra med en liten fotopause. Til høyre i bildet har vi Nordvikstranda og den spisse Åsbøsnytå. Sistnevnte er en utmerket utsiktstopp. 

 

2012-f

Spenningen steg da jeg ruslet bortover til seterplassen. Lurte virkelig på hva som dukket opp. Kom først til et sammenrast seterfjøs. Jeg har få opplysninger om drifta på Rakanessetra, men vet at det var krøtter her i 1954. Trolig en meget gammel seterplass. Skriftlige kilder forteller oss at Rakaneset var bebodd i 1667. Muligens før. Tilhørte da "Stangvik prestebord". Selveierbruk først i 1840. Når gården begynte med seterdrift høyt til fjells, vet jeg altså ingenting om.

 

2012-g

Slik så seterskjelet ut på Rakanessetra sommeren 2012. Da jeg kom dit, var det som å tre inn i ei rik og underlig fortid. Satte meg på en stor stein og lot fantasien og følelsene få fritt spillerom. Jeg får bestandig så mange tanker når jeg kommer til en gammel seterplass. Mye å spekulere på!

 

2012-h

Studerte det gamle og værbitte seterhuset fra alle kanter. Lurer litt på hvordan det ser ut her i dag. Å ta en tur for å sjekke det, ville blitt i overkant slitsomt for min del. Hadde vel kommet meg oppover lia med sakte tempo og mange pauser, men nedturen fra Rakanessetra er det vi kaller en kneknekker. 

 

2012-i

Lars Nergård fra Rindal har skrevet et dikt som jeg liker veldig godt: Møte med setra. Tar med et par linjer:

          Her på setra seterdeia gjekk og ståka da som før: Ho laut gjera heile greia, ysta ost og kinna smør.

          Nå rår stilla borti lia. Ingen bjølleklang fra ku. Det er slik at sjølve tida har fått allting til å snu.

 

2012-j

Kom meg velberget ned fra Rakanessetra denne vakre sommerdagen i 2012. Her er jeg rett opp for gardstunet på Rakaneset.

 

2012-k

Avslutter med et bilde av Rakaneset, tatt i nærheten av Svinvika. Rakanessetra ligger nesten rett opp fra garden, ved høyspentmastene som vi skimter ved skoggrensa. På dette bildet også ved snøgrensa.

Turen til Rakanessetra minnes jeg med ekstra stor glede. Et høydepunkt i 2012!