4. november 2021

- Ny dag, nye muligheter!

Kjørte til Østre Fossdalen og parkerte ved infotavla som utmarksavdelingen til Rindal bygdemuseum har ved Fossdalsveien.

 

Gikk først til Slåstuggu, som inngår i samlingen til museet. Tok noen bilder av Slåstuggu og fosser i Toråa før jeg gikk videre til Fossan.

Overskyet vær med korte solglimt og én grad over 0. Absolutt brukbare forhold for turgåing i november.

 

Ingen overdrivelse å si at jeg vandret på historisk grunn. Alt så tidlig som 1645 var det fast bosetting på Fossan. Men det var hardt å livberge seg her, så plassen ble lagt øde. Senere ble Fossan brukt som avlsgard og seterbruk. Seterdrifta ble avvikla i 1920-åra. De gamle seterhusa er blitt borte.

 

Har vært på Fossan kun én gang tidligere. Synes det er tankevekkende og litt underlig å rusle rundt på denne historiske plassen.

Fortsatte til turstien som starter ved Slåstuggu. Passerte denne sammenraste høyløa. Et skrøpelig minne fra markaslåttens dager.

 

Denne tilrettelagte rasteplassen ligger rett opp for Slåstuggu. Kalles "Barnevennlig turmål", og er Turstigruppa sitt turmål i november. Satte meg på en benk, selv om barndommen for min del er et tilbakelagt stadium. Fortærte en banan sammen med en vannskvett før jeg gikk videre.

 

Turstien fra Slåstuggu går oppover ei bjørkeli. Ovenfor skogen er det et stidele med flere valgmuligheter: Gråurfjellet, Kvennabekktjønna og Langskarven-Torhøtta. Anbefaler stien over Torhøtta og Langskarven for de som vil gå i et tørt og lett terreng. Vi kan få mange flotte rundturer i dette området.

 

Dagens korte rundtur ble en ren kosetur. Det vil si langsomt tempo og mange pauser. Gikk ikke helt bort til stikrysset, men slo meg ned på et utmerket utsiktspunkt oppe på en kolle. Her ser vi Jørundholet til venstre og Ruten langt bak til høyre. Får også et godt overblikk over de store myrene i Fossdalen. Vakkert landskap!

 

Dette er Gråurfjellet. Lurte en stund på om jeg skulle karre meg opp til varden med trimposten. Men fant ingen god grunn til å dra dit i dag. Har dessuten vært på toppen fire ganger tidligere. Men en ny vårtur med sol, løvsprett og fuglesang er fristende.

 

Jeg ble sittende lenge på utsiktsplassen min med nistemat, kikkert og varmebål. Uten klokke, stress og tidspress. Herlig!

 

Neste mål var Gråursetra (Gråora). Har besøkt denne setra tre ganger før, men nå ville jeg prøve ei ny rute uten stier.

Krysset Gråurbekken mens jeg spekulerte på hva som dukket opp foran med. Turer i ukjent terreng er bestandig spennende.

 

Ruslet sakte og kikket etter hustufter og andre merker etter folk som holdt til her om somrene i flere hundreår. Oppdaget denne torvutgarden, som vi ser nederst på bildet og videre innover i bjørkeskogen. På ingen måte en sensasjonell oppdagelse. Men jeg finner glede i å lete etter menneskeskapte spor i naturen. Det ligger vanligvis en lang historie bak!

 

Kom omsider fram til Gråursetra, gjerne kalt Gråora. Ei svært gammel seter i Fossdalen, blir det hevdet. Seterdrift til rundt 1930. 

 

Takk for det! Hyggelig å komme hit igjen.

 

God utsikt fra setra. Ruten strekker seg til værs i all sin velde, 1040 moh. Et ruvende fjell som tiltrekker seg turgåere og skiløpere.

 

Denne gangen ville jeg prøve å finne ut hvor seterfjøset hadde stått. Det var ofte slik at de plasserte fjøset inntil seterstølen. Stølen ble slått, så dit fikk ikke kyrne komme. De ble stoppet av torvutgarder, skigarder, kvistgjerder og andre sperringer. 

Fant fort denne tufta. Plasseringen og størrelsen tyder på et seterfjøs. Jeg vet det ikke, men tipper at det har stått et fjøs her.

 

Gikk hjemover etter den velbrukte seterveien. Den er lagt på en gjennomtenkt måte. Går over tørre rabber og svinger mest mulig utenom våte myrer. Nye turstier er vel og bra, mange har både nytte og glede av merkastier. Men det blir langt fra det samme som å følge gamle stier og ferdselsveier. Etter min mening har vi nå nok av turstier i Rindal. Trenger vel ikke flere for å ta en fjelltur.

Å finne fram i ukjente strøk ved hjelp av kart og kompass, skaper som regel en god mestringsfølelse. Veldig kjekt når alt klaffer!

 

Utmarksbygninger, eller rester av dem, finner vi ofte langs gamle tråkk og stier. Ei markastøggu (slåttebu) kan være et eksempel på det. Denne står i nærheten av Gråurbekken. Den er blitt grå og værbitt etter lang tid i marka. Et trivelig syn for mange turgåere.