17. og 18. november 2023
Parkerte før Sandåbrua nedenfor Langlia for å ta en liten rundtur til plasser med spor etter menneskelig aktivitet. Har vært på alle plassene før, men aldri på en dag med kuldegrader, rim og is. Veldig fint å ferdes i marka i disse dager!
Cirka 200 meter ovenfor Sandåbrua ser vi murer etter et kvennhus (bekkekvern). Før i tida var det mange små kvennhus rundt om i bygdene. Folk skaffet seg det daglige brød ved å male korn til mjøl. En helt livsnødvendig virksomhet den gangen.
Ovenfor kvennhusmurene har vi en flott foss. I dag kan den kalles en "isfoss", med smale råker omgitt av blank is. Et fengslende syn!
Følger vi Sandåa et kort stykke nedover fra brua, kommer vi til steinmurer etter et sagbruk. Lettest å se murene fra motsatt side av åa. Sagbruket var i bruk fram til 1890-åra. Tomta som selve huset stod på, er skjult av gras og mose, kratt og trær. Vanskelig å finne i dag.
Jeg tror at vassrenna startet ved denne stokken. Like ovenfor har det tydeligvis vært en dam. Vi skimter Sandåbrua helt øverst på bildet.
Forflytter vi oss enda lenger nedover langs Sandåa, kommer vi til Gravholtet. Her var det for svært lang tid tilbake et fangstanlegg for elg. De eldgamle dyregravene fremstår i dag som store og dype groper i terrenget. Dyregravfangst er datert tilbake til steinalderen. Denne særegne og viktige fangstmetoden ble forbudt ved lov på 1860-tallet.
De fleste kjenner til hvordan denne dyrefangsten foregikk. Fangstgravene var tildekt og godt kamuflert. Kan nevne at dybden på elggravene var rundt 2,5 meter. Veggene var glatte, og fangstgrava var opprinnelig så trang at elgen ikke fikk fotfeste for å komme seg opp av grava. Det mest tankevekkende, synes jeg, er at fangstmenn har ruslet rundt akkurat her i ei fjern fortid.
Seterlia og andre stedsnavn med Seter- i navnet er selvsagt knyttet til en seterplass. Om Langlia har hatt ei seter i Seterlia, har jeg ingen opplysninger om. Men jeg mener det er sannsynlig. I så fall må det vært før 1745.
Hvis det har ligget ei seter her, kanskje i nærheten av Fagerhaugen, er det naturlig å tenke seg at setra lå ved Kløvveien fra Langlia. Flere har lett etter en mulig seterplass, meg selv inkludert. Med negativt resultat! Likevel - veldig spennende meg slike leteaksjoner!
Før det ble bilvei til Langlimarka, gikk folk og fe samt fotturister etter Kløvveien (seterveien) fra Langlia. I nyere tid ble den merket som turistline. Denne stikka med et rødt merke fant jeg på bakken for noen år siden og satte den opp. I dag er denne gamle ferdselsveien overgrodd, men fullt mulig å følge hvis man går sakte med et årvåkent blikk.
Oversikt over noen kulturminner. Bolmliin: Har vært der flere ganger og kikket etter spor som mennesker har etterlatt seg.
Postskriptum
- November er så trist og grå, skrev Alf Prøysen. Kan godta grå, men ikke trist. Blir helt meningsløst for en som så dagens lys i november.
Jeg har i mange år markert bursdagen min ute i naturen. På en enkel måte. Enten som en liten formiddagstur eller en heldagstur.
Ser ingen grunn til å avslutte den tradisjonen!