Når jeg kikker ut av vinduet, kan jeg se Duvåsen, en gammel veteplass. Selve veten, en stor, pyramideforma "vedstabel" stod på Svarthaugen, helt til høgre på bildet. Vetene var som kjent svært viktige i det gamle varslingssystemet i krigstid. Det finnes veldig mye litteratur om dette.

Dagens turmål var Vettahaugen ovafor Saksneset, ikke langt fra Innreitan i Halsa. Ny plass for meg! Så fram til en spennede tur for å finne spor fra fortida.

 

Vetene ble plassert i ei sammenhengende rekke langs kysten med forgreininger innover fjordene. Har satt kryss på veteplasser fra Halsafjorden til Ålvundfjorden og oppover Surnadal og Rindal. Kilde: "Dei gamle vettane på Nordmøre" av Hans Hyldbakk. Årsskrift for Nordmøre Historielag, 1955.

 

Fra Innreitan går det en kjerrevei til Kvalnesvika. Godt merka for turgåere. Planen var å følge veien til ei myr med et lite tjern på det høgste punktet.

 

God utsikt fra veien rett opp for Innreitan. Ser mot Halsafjorden og ferga som går mellom Halsa og Kanestraum. Samt anlegg for fiskeoppdrett.

 

De som holder til i dette huset, slipper å tenke på plenklipping og hagestell. Er sikkert mest opptatt av fisk. 

 

Blått til Kvalnesvika, rødt til Blåfjellet (Saksa). Frisk rødfarge! Etter denne bakken skulle vel myra med tjernet dukke opp?

 

Gikk som planlagt. Svingte av fra veien ved myra og gikk mot Vettahaugen. Som vi ser, tok jeg ei anna rute tilbake. Artig å gå i ukjent terreng. Fin utfordring!

 

Fant faktisk en svak sti som gikk langs myrkanten i retning Vettahaugen. Blant dyretråkk på kryss og tvers. Veldig lett å gå akkurat her!

 

Tok et bilde av det mektige Blåfjellet. Eller Saksa? Har vært på toppen én gang. Alt for mange fjell som kalles "Blåfjellet", synes jeg. Skaper forvirring!

 

Veteplassen, rundt 300 moh. Før krigen kunne folk se rester etter vettabua. Men da tyskerne kom til Halsa i 1940, satte de opp ei vaktstue på Vettahaugen. Jeg mangler nøyaktig stedsangivelse for vettabua og veten. Fra Vettahaugen hadde tyskerne god kontroll på hva som forgikk på fjordene i området.

 

Det har muligens vært ei delvis oppmura steinflate, eller vale (tjukk l) som veten har stått på. Det gjorde iallfall veten på Neslandet ved Ålvundfjorden, ifølge Hyldbakk. Noe som har gitt navn til plassen: Valåsen. På Vettahaugen er det nå mange trær som stenger for utsikta. Ser mot Halsafjorden og Kanestraum.

 

Storslagen utsikt mot fjell, fjorder og bebyggelse på Halsa. I disse dager er det mindre snø her enn i Rindal, for å si det forsiktig.

 

Telefoto av fergekaia på Halsa. Et eksempel på det gode overblikket fra Vettahaugen.

 

Fantastisk utsikt innover fjorder og fjordarmer! Ja, her vi kan se helt til Trollheimen. Skjerdingfjellet og Snøfjellet i midten bakerst.

 

Så var det tid for å komme seg heim fra Heim. (Jeg liker nok best å kalle det Halsa!) Gikk til innmarksbeitet på Innreitan for å ta et bilde av husa.

 

Bjørka har oppdaga at det er blitt vår. Det er det flere som har gjort! Men våren kan komme fort og forsvinne fort. Gjelder å nyte dagene og øyeblikkene!