Startet denne første søndagen i advent med musikk. Lå i ei varm seng og lyttet til vakker julemusikk på NRK Klassisk. Der spilte de blant annet flott korsang og festlig barokkmusikk. En utmerket start på dagen!

Ute var det bekmørkt og 15 kuldegrader i 7-tida. Når dagslyset kom, ville jeg ta en tur i Langlimarka. Gledet meg til en ny dag i vinterskogen. Det klare lyset fra ei parafinlampe langt til skogs passet perfekt 1. søndag i advent, 28. november 2021.

Gikk fra Fagerhaugen i Seterlia halv elleve. Fortsatt -15 grader, men ikke et vindpust. Lite snø og lett å gå etter seterstien i granskogen.

Virker ikke slik på bildet, men oppkommet i Seterlia var åpent, på tross av kuldegradene. Vannet piplet fram fra berggrunnen. Grunnvannets stabile temperatur året gjennom hindrer isdannelse vinterstid. Begrepet tihol blir brukt om vass-sig (oppkomme) som ikke fryser til om vinteren.

Når ungskogen bøyer seg under snøtyngd, kalles det vebju. Ordet blir mest brukt på Nordmøre, men lignede uttrykk fins også på andre steder.

Unødvendig med ski eller truger når det var så lite snø. Bare et tynt og løst snølag på stien. Slapp å slite seg ut! Hadde brodder under skoene, for her og der var det noen småskumle issvuller. Hadde på meg varme fjellsko, polvotter, tykk boblejakke og flere lag med klær. Slapp å fryse! Selv om det var 14-16 kuldegrader. Hadde det vært en iskald vind, ville nok turen ikke blitt den samme.

Benyttet muligheten til å ta matpausen under tak denne gangen. Kjekt å ha avtaler med noen fra bygda. Tente opp i ovnen, og hadde rikelig med både tid og mat. Matpakken hadde jeg lagt i ei sidelomme på ryggsekken. Brødskivene var hardfrosne da jeg tok de fram. Men sammen med varm te ble det et smakfullt måltid. Slappet av med kryssord etterpå. Slett ingen ekspert! Mye lettere å finne en gammel og overgrodd sti enn et ukjent ord.

På tilbaketuren stoppet jeg opp i det vesle skaret nord for Børter slette. Der kunne jeg nyte synet av ei solbelyst fjellrekke på nordsida av Rindal. Helt nydelig! Neste mål var å komme seg ned til bilen før mørket senket seg over et vinterkledd landskap. 

Etter å ha kommet hjem og spist middag, satte jeg meg ned for å lytte til musikk. Veldig trivelig og avslappende etter en tur, synes jeg.

Bach har skrevet veldig mange kantater, det vil si komposisjoner for kor, solister og orkester til kirkelig bruk. Selv liker jeg ekstra godt "Vergnügte Ruh, beliebte Seelenlust". Den fins det flere titalls innspillinger av. Selv setter jeg størst pris på en gammel innspilling med Janet Baker.

Jeg har nylig kjøpt notene til kantate nr 170. Den er skrevet for alt-solo og orkester. Vidunderlig og veldig emosjonell musikk!