31. januar 2026
Ved garden Kvammen i Øvre Surnadal tar vi av mot sør og følger Folldalsvegen oppover Kvamslia med sine svinger og bratte bakker.

Den eldgamle ferdselsveien oppover Kvamslia gikk ikke på samme plasser som bilveien fra nyere tid.
![Kvammen7Sjoralia[1].jpg](https://img7.custompublish.com/getfile.php/5476989.1807.jbzwttwsqwmznp/Kvammen7Sjoralia%5B1%5D.jpg)
Nær toppen på Kvamslia kommer vi til dette skiltet. Rundt 1775 kom Hallstein Aunebakk (f. 1739) til Skjoralia med kone og fem barn. De bodde her i bare noen få år. I 1801 lå plassen øde og forlatt. I dag ser vi bare en sørvendt, liten og bratt åkerflekk.
For mange år siden fant jeg den svake og nesten usynlige stien som familien i Skjoralia brukte i sin tid.
![Kvammen7Kaldholet[1].jpg](https://img7.custompublish.com/getfile.php/5476988.1807.k7sqaakztmpluq/Kvammen7Kaldholet%5B1%5D.jpg)
Dette er Kaldholet. Den gamle ferdselsveien gikk gjennom Kaldholet. Akkurat nå skjuler snøen både en steinmur der veien gikk og ei skrøpelig bru. Her har altså folk og fe vandret i hundrevis av år. Rart å tenke på.
Bamse Brakar har også vært i Kvamslia. Bjørnen ble først observert ved Haugen på Rindalsskogen før den satte kursen hitover. Den var muligens i dårlig humør, for bamsen hadde slått av grove furugreiner som om det var fyrstikker. Vi så ferske bjørnespor og elgspor oppe på en liten kolle ved Kaldholet. Var det elgsteken som forsvant?
![KvammenBjørn[1].jpg](https://img7.custompublish.com/getfile.php/5476994.1807.s7biuatnkminbj/KvammenBj%C3%B8rn%5B1%5D.jpg)
Vi kom hit like etterpå. Like greit at bamsen hadde dratt sin vei.