Fredag 17. mai 2024

Fikk fram svetten da jeg gikk oppover Seterlia i dag. Tok som vanlig en hvilepause på toppen av lia før jeg fortsatte på min vei til Knapphaugen. Der ville jeg markere 17. mai med flagg og en bedre middag.

Etter en sedvanlig stopp ved Børter slette, svingte jeg innom Bjønnarabben. Noe som også har blitt en vane.

Jeg har visse forpliktelser som "huseier". Alt må være i orden! Jeg disponerer nå mellom 15 og 20 "eneboliger" mellom Sandåbrua og Knapphaugen. Her har et svarthvit-par bosatt seg. Disse frekke fuglene jager vekk meiser, selv om de har bygd seg reir i kassen. 

Når jeg rusler rundt i skog eller fjell på nasjonaldagen, blir det gjerne litt mimring om tidligere turer jeg har tatt på 17. mai. Den mest minnerike turen gikk til Høgfjellet i Tingvoll. Ingen tvil om det! Etter 679 tøffe høydemeter satt jeg ved toppvarden, 17. mai 2013. Der kunne jeg glede meg over et fantastisk rundskue. Kan nevne Tustna, Frei, Reinsfjellet og mange topper i Trollheimen.

Dagens tur kan ikke sammenlignes med toppturen i 2013. Men korte turer har også sine fordeler, blant annet mer tid til lange pauser. Her går Kløvveien over en tørr og trivelig fururabb. Etter mitt syn den fineste strekningen fra enden av Seterliveien til Knapphaugløa.

Så var det tid for dagens festmiddag. Jeg hadde kokt opp sodd hjemme og fraktet den dyrebare middagsmaten i en mattermos (1,7 liter) sammen med nødvendig tilbehør. Fungerte som forventet!

Det ble et smakfullt festmåltid ved Knapphaugen. Jeg spiste meg god og mett til tonene fra sangglade småfugler. 

Lett å huske slike turdager!