Skuer tilbake i retning Bjørnsledet (Bjønnsleé). Parkerte ved Bokksvassbekken (Bogsvassbekken). Kort kjøring for meg; ca 10 minutter.

Legger ut bilder bare fra nye turmål samt bilder fra områder jeg trives ekstra godt i. Slik som Bekkerseterlia. Gjensynsglede er en god følelse!

18 kuldegrader da jeg kjørte hjemmefra. Ved P-plassen viste termometret -15 grader. Har prikket inn turruta. Nokså dyp og løs nysnø.

Bekkerseterlia er ei bratt og nordvendt skogli med lite sol og ofte med mye snø. Solstrålene kommer mye lettere fram til Duvåsen. 

Øverst i lia er det god utsikt til deler av Rindal og flotte fjell på nordsida av bygda.

Fint å se at sola også lyste opp nysnøen på Tifjellet. Der jeg gikk, var det rikelig med ny og tørr snø.

Fortsatte til Bolmøyhytta, som kalles Heimstusetra på kartet. Skulle stått Heimistusetra. Garden Heimistua på Bolme eksisterer ikke lenger.

Setra til Heimistua ved Lomtjønndalen ble trolig nedlagt da garden ble delt og oppløst i 1880-åra. I dag har altså Bolmøyen hytte på setertomta.

Selvsagt mye lettere å gå tilbake etter skisporet mitt. Slitsomt å kave seg fram med snø til knærne. Men - sikkert god trening for en gammel kropp.

Passet bra å ta en lang hvile- og matpause ved et bål. På denne plassen var det faktisk bare 10 minusgrader. Og virkelig god varme fra bålet.

Kan man være glad for lite, har man mye å være glad for, sies det. Et lite varmebål i en vinterkledd furuskog gir mye glede. Det er nå min mening.

Vil ikke bli for filosofisk eller belærende, men jeg synes at forfatteren Nils Kjær hadde et godt poeng: Fornøyelsen har sin pris, men gleden er gratis.