22. juni 2025

Kvenndalen har ei lang og svært innholdsrik fortid. Det skjønner vi hvis vi leser boka Kvenndalen av Ansnes, Myrbostad & Polden (2010).

I dag tenkte jeg å rusle et stykke fra Bekkjøya i retning Hopsetra. Har vært på denne setra samt andre setrer i området to ganger før.

Bilveien ender ved grensa til et landskapsvernområde. Lett tur derfra etter en umerka, men meget tydelig sti.

Turen går langs Kvenndøla. Kjekt å rusle i urørt skog. Godt at den er vernet! Noen gråtroster hadde bygd seg reir ved elva.

Rundt halvveis til Hopsetra stoppet jeg for å fotografere flekkmarihand. Da kom det to voksne og en hund gående etter stien. Det var eierne av Trettsetra. Vi fikk en lang og hyggelig samtale! Snudde ved myra med de vakre orideene og gikk tilbake.

De som eier Trettsetra, bor på Tretta på Lykkjeeidet og har sauer på beite i Kvenndalen. En makeløs fjelldal!

Tidligere i sommer snakket vi med en annen sauebonde. Han har satset på gammelnorsk spælsau. En ny sauerase for meg. 

Tilbake til Bekkjøya. Ikke akkurat noen langtur, men jeg fikk oppleve litt av hvert på denne fjellturen. Godt fornøyd!

Tok turens siste pause på Høgda. Nedenfor gapahuken vokser det harerug, som vekker til live gamle minner.

Som barn spiste vi de røde bærne sammen med litt melk og sukker. Å ha gode barndomsminner er vel bare bra?