Kjørte til Fjellkjøsa (P) etter bomveien oppover Husdalen, en dal som går opp fra Geitastrandveien (Fv710) ved Geitastrand kirke. Fra Bolme (i Rindal) til Fjellkjøsa er det ca 76 km. Brukte 1 time og 20 minutter. Bompenger 60 kr. Ypperlig turvær, ikke for kaldt og ikke for varmt!

 

Fra Fjellkjøsa (P) til Bjørndalen er det 3,5 km; først 2,3 km på grusvei og så 1,2 km etter merket sti. Nesten flatt! Ser her litt av Fjellkjøsvatnet.

 

Jeg liker å ha tid til å kikke etter blomster. Geitrams er en meget vanlig plante, men er utrolig vakker på nært hold!

 

Brølibekken kommer fra Furutjønna og renner ut i Fjellkjøsvatnet. Det går en umerket sti oppover langs bekken helt til Furutjønna.

 

Turen til Bjørndalen går gjennom store områder med gran. Vanligvis en kjedelig skogtype. Men trærne tar seg bedre ut når de er pyntet med lav!

 

På denne plassen går stien over ei fin, gammel slåtteeng. Her er det blitt lagt ned utallige arbeidsdager gjennom tidene. 

 

På slåtteenga var det fremdeles mange planter som ikke var avblomstret.  Dette er hvitbladtistel.

 

Vi ser ikke husa på Bjørndalen før vi kommer til den siste bakken. Spennende plass! Består i dag av ei trønderlån og ei mastu. Et lite vasshus nærmest. Husa er restaurert i nyere tid. På de fleste gårdene hadde de ei mastu (matstue), et eget hus til grovere matlaging. Huset hadde grue, på enkelte steder også bakerovn. Mastua på Bjørndalen er åpen, og fungerer nå som ei "vandrerbu". Fullt mulig å overnatte her, eller bare ta en matpause i ufyselig vær.

 

Fra Bjørndalen er det god utsikt til Grytdalen. En langstrakt og skogkledd dal, som er blitt vernet som naturreservat. 

 

Bjørndalen er et historisk "skattkammer". Mye å tenke på og undres over for de som er interessert i hvordan livet artet seg på Bjørndalen. 

 

Slåttedag på Bjørndalen, 26. august 2018. Formålet er å opprettholde det biologiske artsmangfoldet i de gamle slåtteengene. Så langt det er mulig!

 

Bjørndalen med mastua, trønderlåna og murrester etter flere hus. Svartfjellet bak til høyre. Planen var å gå et stykke etter stien til Svarttjønnhytta.

 

Som allerede fortalt, gikk den gamle ferdselsveien mellom Orkdal og Snillfjord over Bjørndalen. Den passerte Svarttjønna. Stien var i ferd med å gro helt igjen, men etter at den nylig er blitt merket som turrute, er den lett å følge. Snudde vest for Drevhåmmåren og gikk tilbake til Bjørndalen.

 

Veldig fint å rusle bortover disse bergflatene. Følte at jeg gikk på historisk grunn! Her har det gått folk i hundrevis av år. Ser mot fjellområdet Drevan.

 

Svarttjønna og Svarttjønnhytta langt der nede. Også en plass med et historisk sus over seg. Den stupbratte Drevhåmmåren til høyre.

 

Tok min første tur til Bjørndalen 5. juni 2015. Ser husa oppe i lia. Kjørte til Songli og gikk innover Grytdalen. (De to neste bildene er fra samme tur.)

 

Det var med stor spenning jeg nærmet meg den eldgamle boplassen. Fikk en følelse av å gå inn i ei anna tid. Ei nokså ukjent tid!

 

Hva som har foregått her i flere hundre år, kan man jo spekulere på. Uten å få så mange svar! Det har sikkert vært mye slit og tungt arbeid.

 

Dette bildet er tatt fra Kokksteinen, 18. august 2015. Skimter Bjørndalen med hus og dyrkamark i skogåpningen midt i bildet, hitafor Fjellkjøsvatnet.

 

Nå tilbake til Bjørndalen, 15. august 2019. Satte meg på en benk foran hovedbygningen og studerte prestekrager som svaiet forsiktig i en svak vind. Sommerfugler, humler og andre insekter hadde det travelt. Fløy fra blomst til blomst. I tillegg fikk jeg en lang samtale med en annen "markatraver" jeg traff på turen. Han var veldig godt kjent i området, og snakket med begeistring om Songlia, Grytdalen, Bjørndalen og Svarttjønnhytta.

 

Det var fullt av liv på Bjørndalen denne dagen. Mye å kikke på, beundre og glede seg over! Dette er neslesommerfugl. Ekstra mange av dem i år!