Brattskarven det dreier seg om her, ligger sørøst for Granasjøen på Nerskogen i Rennebu. Et stort fjell vi ser fra lang avstand.

Nå ville vi gå til topps på Brattskarven fra nordsida av fjellet. Det hadde ingen av oss gjort før. Overskya, og passe varmt turvær.

Vi svingte av fra Leverdalsveien (bomvei) ved Storåa og kjørte mot Ramsesløkkjsetra etter en smal og skral vei. Vi så ikke noe skilt om at dette var en privatvei. Men ved enden på veien stod det "Privat parkering" på et solid treskilt. Ja, ja, greit! Likevel, vi mente det var dumt å snu, så vi klarte å plassere bilen utenfor både veien og P-plassen. Uttrykket for første og siste gang passer godt! 

Vi ruslet så til Ramsesløkkjsetra, som ligger fint til i ei bjørkeli. Der så vi en sti som gikk nedover til Leverdalsveien. Det visste vi ikke!

Fortsatte fra setra etter en god sti som gikk oppover den slake og fine bjørkelia. Etter kartet gikk stien helt til toppen på Brattskarven. Skilting og sti-merking så vi ikke på turen vår. Bare bra, etter min mening. Vi har mer enn nok av merkastier for de som ønsker det.  

Vi så stier og dyretråkk nær sagt over alt. Lett å bli lurt! Planen vår var å gå opp til den nordligste toppen, som vi ser her. Vi skjønte senere at den vanligste ruta til hovedtoppen på Brattskarven ikke går om nordtoppen. Men en liten omvei var bare kjekt. Litt bratt!

Nådde varden uten problemer. Med litt bruk av hendene gikk det fint. Flott utsikt mot Granasjøen og hytteområder på Nerskogen. Sommerdisen visket nesten vekk fjellrekka i det fjerne. Noe bedre sikt i andre retninger.

Dro videre til høyeste topp på Brattskarven. Stedvis bratt og smal sti, men den var ikke skummel eller farlig. Men lurt å være forsiktig!

Vi gikk og kikket etter norsk malurt, og fant en litt pjuskete plante med blomst. Norsk malurt er en viktig plante innen norsk botanikk pga. dens spesielle globale og nasjonale utbredelse. Den finnes i fjellet både i Surnadal, Rindal og Rennebu.

Toppvarden på Brattskarven, 1196 moh. Og topp utsikt! Hadde selvsagt sett alt bedre med klar høstluft. Så likevel langt i alle retninger. Granasjøen og Nerskogen nærmest og trollheimstopper i bakgrunnen.

Her ser vi to velkjente fjell i Trollheimen: Svarthetta (Salåthøa) til venstre og toppene på Trollhetta (Folddalstrollhetta) helt til høyre.

Zoomet inn Svarthetta (1548 moh.) fordi det er et fantastisk turmål. Vi har begge vært på toppen én gang: HE 3. september 2015 og Helge 1. august 2020. En storslagen turopplevelse!

Og så var det tid for en ekstra lang matpause. Vi satte oss ved en liten sildrebekk ovenfor et tjern vest for Ettre Brattskarvtjønna. En trivelig pause på alle måter. I et mektig og varierte fjellandskap på en nydelig augustdag. 

Stilig type! Det var tydelig at vi var i reinens rike. Så mange reinsdyr på turen. Men ikke bare det: Spesielle fjellplanter, en stor rovfugl som kom og forsvant i full fart, samt et ambulansehelikopter som landet ved Duggurdsknappen. Håper det ikke var noe alvorlig.

Men vi kom oss hjem uten problemer. Etter en lang dag i makeløse rennebufjell. Blir nok flere turer i disse fjelltraktene!