8. desember 2021
Svakt dagslys nå i mørketida. Denne dagen bød dessuten på overskya vær. Men fullt mulig å ta en fottur med nysnø på marka og 10-15 minusgrader. Det ble en ny tur til skogstraktene sør for gården Langlia i Rindal.
Ingressbildet viser litt av den trange og ville fjellkløfta som Bøllu renner gjennom. Det langstrakte gjelet starter nedenfor Knapphaugen og ender i nærheten av Gravholtet, ikke langt fra der Sandåa og Bøllu møtes. Bildet er tatt sørøst for Fagerhaugen i Seterlia. Stupbratt!
Fortsatt vebju i marka. Som før fortalt (28. november) er ve(d)bju en betegnelse på ungskog som er blitt bøyd ned av snøtyngda. Synes det er et vakkert syn! Men når det kommer regn og vind, vil julekortstemningen forsvinne ganske fort.
Kartet viser en del av skogsområdet det er snakk om. Her ligger utmarkseiendommer til Langlia, Kamslitta og Negardsmoen. Har satt et rødt kryss på dagens turmål: Storslættbruna, som det står på dette kartet. Lokal uttale er vel Storslittbrona.
Men før jeg kom så langt, besøkte jeg mine fjærkledde venner ved Storfagerdalen. Flere flaggspetter kommer jevnlig til fôringsplassen.
Gikk greit å traske bortover der det var fast grunnn under den løse nysnøen. Litt verre på lyngmark. Ville nok vært bedre med breie ski og skifeller. Hadde sikkert spart krefter på den måten.
Jeg gikk ikke den korteste veien, men kom da omsider fram til Storslittbrona. Planen var å ta en lang pause her.
Nevnet Storslættbruna (kartnavnet) er sammensatt av tre ord. Det første ordet trenger ingen forklaring. Slætte eller slette (slitt) betyr slåttamark, utmark hvor de slo gras. Det var snakk om markaslett, engjaslett og stakkslett (stakkslitt). Brun (bron) som naturnavn er en kant på et høydedrag eller fjellkam. Her ser vi noe av kanten på Storslittbrona.
Som vanlig var det godt å sette seg ned ved et varmebål, nyte stillheten og kanskje filosofere litt. Bra nok opplegg for meg.
Så ingen andre som var på tur denne desemberdagen. Men registrerte mange spor etter både dyr og fugler. Var ikke alene i skogen!
Svingte innom hytta Torpet på veien tilbake. En plass med gode minner! Jeg fikk mange trivelige turer i dette området sammen med Jon fra Langlia. Husker hvor hyggelig det var å sitte inne i hytta og bare slappe av. Jon kokte kaffe og serverte godsaker. Vi hadde mange felles interesser og hadde bestandig mye å snakke om og diskutere. Ei minnerik tid!
Dette er noe jeg tenker på hver gang jeg kommer til Torpet. Gode minner forsvinner ikke! Ekstra godt å ha når det blir slutt på turlivet.
God jul og godt nytt år!