Setra Eldjønnbua lå rett over for Storbekklia, på motsatt side av Folda. Deler av setra (seterskjelet) ble flyttet hit til Solliråa før seterplassen ble neddemt på slutten av 1960-tallet på grunn av kraftutbygging. Store områder i Folddalen ble satt under vann. Setra tilhører Austigard Sande i Surnadal. Kårkall Ola G. Sande tok meg med til Eldjønnbua denne junidagen. Alltid interessant å la tankene gå tilbake til en svunnen tid. 

Ordet eldjønn kommer av eldjarn, det vil si noe de tidligere brukte for å tenne opp med. På Eldjønnbua lå det et slikt hjelpemiddel, som folk kunne bruke i nødstilfeller. Det var vanlig at setrene var ulåste før i tida. I styggvær langt til fjells kunne tak over hodet og varme i huset redde liv. 

En tredel av det gamle seterhuset (seterskjelet, hvor seterfolka bodde) ble flyttet til Solliråa. Tømmerstokkene ble fraktet på vårsnø om natta, da det var skareføre. Nybygget ble satt opp på tufta etter ei markastuggu. Og heldigvis ble også navnspildrene med til den nye plassen. 

Inne er det kuklaver og annet utstyr som tilhører fortida. Litt av hvert å kikke på!

Eldjønnbua i 1956. Ola K. Sande (f. 1887) med kløvhest og hund. Foto: Ola G. Sande. Seterdrift fra 1844.

Ola G. har også sørget for at andre ting ikke blir glemt. 10. juni 2014 hengte vi opp ca 20 skilt med stedsnavn langs seterveien fra Sande. Prisverdig tiltak! (Skilta er nylig blitt bytta ut med standardiserte skilt.) Fint å gå opp til Liabekken, hvor det er en Stikk UT!-post. Seterstien videre er utydelig.

Høstbilde av Eldjønnbua, 1. september 2012. Mange ting fra fortida er blitt glemt, men ikke alt har forsvunnet i historiens mørke.