Onsdag 28. august 2024

Det var så stille og fredfullt på Seterfjellet i dag. Mange av naturens sommerlyder var blitt borte. Hørte bare noen korte fuglelyder nede i skoglia. Og grønnfargen var på vei vekk. Men neste sommer skapes det nytt liv i fjellet! I motsetning til seterlivet. Det kommer nok aldri tilbake. Lars Nergård uttrykte det slik:  

          No rår stilla borti lia. Ingen bjølleklang frå ku. Det er slik at sjølve tida har fått allting til å snu.

          No har fosseduren tagna. Graset gror på krøtersti. Kjenner lell ein eigen dragnad hit å koma sommars tid.

 

Satte fra meg bilen ved Stormyra i Austre Fossdalen i Rindal. Her ser vi mot det forlokkende Seterfjellet.

 

Gledet meg til en ny fjelltur i Fossdalen. Alltid trivelig å rusle rundt i dette området. Flott natur og mange kulturminner!

 

Tuslet først opp til Trøsetra. I det siste har de begynt å renovere denne gamle bygningen.

 

Ved uthuset var det fortsatt levende vekster. De fleste plantene jeg så, hadde visnet. Noe som er naturens gang. 

Fra Trøsetra fulgte jeg en setervei et kort stykke før jeg svingte til venstre (mot vest) for å komme til østenden av Seterfjellet.

 

Fascinerende å studere fargevariasjonene i høstskogen. Møkkelgardssetra ligger skjult i treklyngen helt til høyre.

 

Bratt oppstigning fra østsida på Seterfjellet. Å satse på glatte svaberg, er ingen god idé. I bakgrunnen ser vi Tuva. Lett tur!

 

Tok matpausen ved en varde på Seterfjellet. Etter en bratt og slitsom etappe, var det godt å sette seg ned og nyte maten og utsikten.

 

Fugleskitt gir grobunn for spesielle lavarter på steinvarder. For fugler er vardene en fin sitteplass og et godt utsiktspunkt. Der har de oversikten! Vi kan finne rovfuglreir i bratte fjell på grunn av raudberglav under reirkanten. 

 

Tok en annen vei tilbake. Så mange fargesprakende rogner og kom etter hvert til dette stedet. Perfekt plass for en hvilepause!

 

Her var det også noe som kunne spises. Dumt å ikke utnytte muligheten! Kortreist mat er jo blitt et slagord.

 

Planen var å komme bort til turstien som går fra Stormyra (P-plassen) til Ruten. En dryg tur! 14 km én vei. Lite fristende for meg. Men for mange år tilbake gikk vi på ski helt fra Setertrøa (fra bomkassen) til toppen på Ruten. Hadde aldri i verden klart det i dag.

 

Et siste blikk mot Seterfjellet. En fin turdag med god varme i slutten av august. Det vekslet mellom sol og lettskyet vær.

 

Det som gledet meg mest i dag, var de fargerike rognetrærne. De kan bare oppleves på denne tida av året. Et nydelig naturfenomen!