7. juni 2026

Utsikt fra Fossan fra nært hold til fjerne fjell. Fossan var en eiendom med fire høyløer, husmann og alt som hørte til.

Allerede i 1645 var det fast bosetting på Fossan.

Her skimter vi noen novsteiner og en stor steinhaug. Samt råtne stokker. Ser nokså forvirrende ut.

De gamle gardshusa finnes ikke lenger. Seterdrifta vart nedlagt i 1920-åra.

Rester etter en ovn på en liten haug har trolig vært et ildssted. Ellers er det litt vanskelig å lokalisere nøyaktig alt vi ser.

Denne hytta er selvsagt av nyere dato. Den står helt øverst på stølen og gir og oss en utmerket utsikt. En fin rasteplass!

Lars Nergård, som var min gammelonkel, har gjennom boka Rindalssetre gitt oss en omfattende oversikt over setrer og seterliv i Rindal. Gammeldags bruk av utmarka forsvant for det meste etter krigen. Men minnene kan vi fortsatt glede oss over. 

Et vers av Lars Nergård passer godt i denne sammenhengen:

Her gikk ku og kalv på beite åt seg mett kvar einast dag. Gjetarguten slapp å leite, for han med dei var i lag.

Her på setra seterdeia gjekk og ståka som før: Ho laut gjera heile greia, ysta os og kinna smør.

Vi har utallige spørsmål og ubesvarte svar. Det er en egentlig en lykke! Fantasien hører med.

Hadde vi hatt svarene på absolutt alt her i livet, ville det blitt et tamt og lite spennende liv. Nokså kjedelig, vil jeg påstå.