Regnet silte ned og skodda hang langt nedover Tyrikvamlia da vi nærmet oss Gjevilvasshytta, 17. august 1964. Vi så fram til å få varme i kroppen, en bedre middag og ei god seng. Og det fikk vi!

Vi var fem ungdommer som ville ta en rundtur i Trollheimen. Begynte å gå fra kapellet på Nerskogen, overnattet på Gjevilvasshytta og fortsatte dagen etter til Trollheimshytta. Oppe på Mellomfjellet var det nysnø og en iskald vind. Alt for hustre å stoppe, måtte bare gå for å holde varmen. Så matpausen tok vi ikke før vi kom til Skallen. Satte oss i le for vinden bak en liten bergvegg. Smakte godt med mat!

På bildet ser vi Gjevillvatnet og den hvitkledde Okla med Snydda. Ypperlig turmål, forresten!

Det myldret av folk i den fine og brede skitraseen inn til Gjevilvasshytta denne praktfulle påskedagen. Jeg satset på klassisk diagonalgang, og strevde fælt med å finne riktig teknikk. Traff ikke helt. Plutselig kom det ei ungjente på skøyteski som suste forbi meg i en utrolig fart. Du store verden! Det var som en elgant og ubesværet dans på ski. Imponerende!

Noen år senere ble det en ny skitur i Gjevillvassdalen. Gikk i retning Storbekkhøa for å få et overblikk over Gjevillvatnet og Gjevillvasskamban. Fikk heldigvis lønn for strevet. Dette var en dag med dårlig sikt og litt trasig skiføre. Kjekt likevel!

Fra Gjevilvasshytta er det kort vei opp til Tyrikvamfjellet. God utsikt herfra, blant annet mot den populære Raudøra, ei lang og ettertraktet sandstrand, hvor solslikkere og andre kan kose seg på en finværsdag. 

Denne dagen var det svært lite folk på Raudøra. Passet meg ganske bra. Jeg har overnattet i telt to ganger ved Raudøra. Veldig koselig å oppleve morgensola på en så idyllisk plass. En virkelig god opplevelse!

For en del år tilbake kom vi fram til Rensbekksætra etter en lang og strevsom rundtur med start fra P-plassen ved Gravbekken, hvor vi hadde teltet. Etter mange bratte og krevende fjellsider hadde beina mine fått mer enn nok. På setra traff vi Gro, som kommer fra Utestuen Aalbu. Det er denne garden som eier Rensbekksætra. Mannen til Gro sa han kunne frakte oss tilbake til leirplassen med motorbåt. Et kjærkomment tilbud, som vi sa ja takk til momentant. Jeg kaller det flaks!

               Hösten är kommen, hör stormarna gny! Svanen tar avsked, och svalorna fly.

               Blommman har bäddat i mossan sin grav, vågorna brusa på villande hav.

               Näcken mot klippan guldharpan slår, skogsbruden fäller sitt grönskande hår.

                                                                                                                                                 C. F. Dahlgren