Satte fra meg bilen på Seterbøen for andre gang i år. Første gang gikk turen til Høystakken, 20. september. Nå stod Skarven og Godmatlia på programmet. Og som vanlig var det pent pyntet ved P-plassen på Borstua. Men blomsterplantene hadde nok gjort seg ferdig med sesongen.

Fulgte seterveien nesten opp til Arilds bru, hvor turstien til Skarven starter. 3,7 km fra Seterbøen til topps. Total stigning 635 høydemeter. Grei sti!

Her ser vi mot Høystakken. Der har jeg vært tre ganger, mens dette ble min første tur til Skarven. Endelig! vil jeg si. Har tenkt på det lenge.

Lett å gå på den lange fjellryggen langs Nerlidalen. Tørt og fint! Fjorden nærmest er Hamnesfjorden.

Stien er merket helt opp til toppvarden. Dette einerkrattet ser vi mot himmelen på lang lei.

Oppe ved einerkrattet ser vi toppen med varden. På turen til Skarven slipper vi å bli skuffet over stadig nye topper som dukker opp.

Utsikten er upåklagelig! Høyeste topp i bakgrunnen er Hjelmen. Til høyre for Hjelmen ser vi Hjelmkona og Saufjellet.

Litt av Bøverdalen nede til venstre. Trollheimsfjell i synsranda. Litt av en oppgave å identifisere alle fjella vi ser fra Skarven. En krevende utfordring!

Min enkle plan var å gå mot nord fra toppen og etter hvert komme inn på turistlina Hardbakkhytta - Tverrlihytta. Slik gikk det ikke! Langt nede i fjellsida mistet jeg både saustiene og synet av tretopper nedenfor meg. En skremmende oppdagelse! Fra kanten kunne jeg se et ulendt og stupbratt terreng med store steiner og ekle bergsprekker. Huff! Et skikkelig gaupeterreng. Svingte mot vest hvor det så litt bedre ut. Men bare litt! Kanskje jeg måtte gå oppover igjen? Da oppdaget jeg elgmøkk lenger nede. Ja, vel. Skogens konge hadde sikkert oversikten, så jeg fortsatte nedover.  

Klarte å snike meg rundt dette berget. Heldigvis var det både kratt og trær som jeg kunne holde meg fast i. Men fort gikk det ikke!

Kom gående oppe til høyre, og så ikke bekkejuvet før jeg kom på kanten. Turen ned fra Skarven ble en tålmodighetsprøve. Men endte godt!

Tilbakeblikk mot fjellsida der jeg kom ned. Jeg hadde brukt mye mer tid enn tenkt, så jeg lurte på om jeg måtte droppe Godmatlia og ta matpausen i Hårkalldalen. Men med tanke på mine grå og pistrete hårstrå var ikke Hårkalldalen et egnet sted. Jeg gikk videre.

Godmatlia og Godmatlitjønna. En av grunnen til at jeg ville hit, var det spesielle stedsnavnet. Ville se plassen! Trolig et utmerket sted for beitedyr.

Det ville blitt helt feil å sette seg ned i Godmatlia med ei tørr brødskive. Her passet det med noe godt og smakfullt. Nokså selvsagt, synes jeg.

Kaffe og marsipankake smakte fortreffelig. Helt perfekt! Det var veldig kjekt å sitte i sola og nyte både naturen, maten og tilværelsen.

Dagene er korte i november, og klokka tar ingen pauser. Den går og går. Jeg måtte bare forlate Godmatlia og gå mot turistlina Seterbøen - Tverrlihytta.

Skyggene ble lengre og lengre. Fjella i det fjerne ville snart bli skjult av høstmørket. Sula helt til venstre, og ellers fjell ved Innerdalen.

Turen tilbake gikk mye fortere enn jeg trodde. Kom til Seterbøsetrin allerede kl. 15.00. Bak dette falleferdige seterhuset troner Kyrkja. Men "menigheten" (seterfolket?) er blitt borte. Selv opplever jeg en slags høytid ved å vandre i skog og fjell. Denne dagen var jeg utendørs i nesten sju timer. Turlengden ble godt over ei mil. Tok det med ro! Kunsten er å nyte hvert øyeblikk i naturen, sier Lars Monsen. Helt enig!