201209b-kart.jpg

Fra Todalskrysset går det en merka tursti opp til en ny skogsvei. Veien fører oss til den gamle seterveien fra Haugen til Haugasetra. 

 

201209c-Brubekken.jpg

Seterveien / turstien krysser to bekker. Den første er Brubekken. Enkelt å komme seg over når det er lite vann. Bar mark nesten helt til topps.

 

201209d-Kvennhusbekken.jpg

Her har vi gått over Kvennhusbekken. Plassen kalles Setervadet. Når det er flom, kan det være utfordrende å krysse Kvennhusbekken.

 

201209e-klopp.jpg

Etter den bratte Bjønnalia kommer vi til Haugasetra. På toppen var det isskare. Dina satte seg på steinkloppa til Oppigardssetra (Oppigard Gjerstad). Alle seterhusa er nå borte. Siden jeg var her sist, har det kommet et rastebord ved trimkassen. Utmerket plass for en matpause! 

 

201209f-sol.jpg

Mens vi var der, kom sola fram og lyste opp den gamle seterplassen. Her har det altså vært folk om somrene siden starten på 1700-tallet. 

 

201209g-trimboks.jpg

Fra Todalskrysset til Haugasetra (385 moh.) er det bare 1,5 km. Bratt oppover, men en fin og tydelig sti. Blir belønnet med god utsikt fra toppen. Haugasetra var Stikk UT!-post i 2020. 246 registrerte besøk (av 217 personer). Et lett turmål for de fleste turgåerne.

 

201209h-skilt.jpg

Går vi rundt 300 år tilbake i tid, var det fullt av liv og aktivitet på seterplassen hver sommer i lang tid framover. Haugen-gardene la ned setringa her og kjøpte seter i Kvenndalen; Nestua (Nistua) i 1891 og Oppistua i 1925. Hvor lenge Gjerstad-gardene setret her, kjenner jeg ikke til.

Kilder: Heimar og ætter i Stangvik av Hans Hyldbakk samt opplysninger fra Erling Myrbostad. Sitat fra Sæterbruket i Noreg av Lars Reinton:

Sæterbruk er det når ein gard har krøtera sine i sumarbeite på ein stad eit stykke frå garden der det er husvære og fast personale, så ein kan nytte ut større vidder til beite, som regel og til slått og onnor fôrsanking, og så ein kan spare heimemarkene og føde fleire krøter om vinteren.

201209i-Kanndalen.jpg

Kanndalen i Nesset er en av de fineste og best bevarte seterdalene jeg har sett. Verdt et besøk! For alle som er opptatt av ei rik, men svunnen tid.