10. juli 2026

Gikk til Roggogjerdsetra (Rogogjerdssætra) og pratet med folk. Setra eies av garden Roggogjerdet. Setra er nevnt i 1833, men er mye eldre.

Jeg studerte i fire år sammen med ei sprek jente fra Roggogjerdet. Nå er vi begge blitt pensjonister. Tida lar seg ikke stoppe!

På Roggogjerdsetra serveres det god og kraftig kost. Det er bare og forsyne seg! NB: Forvirring rundt stavemåten på seternavnet!

Det går fortsatt melkekyr i området, som er på jakt etter fristende fjellgras. Et trivelig syn!

Bilveien kom også fram til Roggogjerdsetra. Når vi nærmer oss setra, kan vi slappe av på en benk og betrakte det flotte seterområdet.

Kalvene kikket på meg de jeg kom gående. De hadde nok gode dager. Men med tradisjonell setring var det mye å gjøre:

Kopper og kar måtte være gullende rene. Vasking og skuring med tuggu av fjellris, vier, eller helst skjeftgras. 

Etter en rundtur rundt Roggogjerdsetra, fortsatte jeg ned til Minillkroken. En nydelig dag!

Jeg har vært mange ganger på Herremsløkksetra. For meg et yndet fotomotiv!

Jeg var slett ikke alene i dag! Svartfløggu svermet rundt meg og slurpet i seg svette i solvarmen. Kleggen var også på plass. Den sjekker heldigvis landingsplassen før den går til angrep. Droppet matpausen og kjørte ned til Granasjøen. Der er det både bord og benker. Ubedne gjester forsvant på grunn av vinden ved sjøkanten. Ble ikke savnet!

Bortsett fra noen irriterende insekter, fikk jeg en flott turdag. Men våren på Heldalen er aller best! Da kan vi se både blåstrupe og svømmesnipe.