Jeg pleier å kjøre etter Nerskogveien fra Grindal i Rennebu og svinge av til Svahøveien (bomvei) i Skarbakkan. Kan parkere i et grustak et kort stykke fra Grovasetra. På første del av Svahøveien passerer vi tre setrer: Håkkårsetra, Trengssetra og Grovasetra. Meget gamle seterplasser! 

 

Starter med et bilde av Grovasetra fra min første skitur, 15. februar 2008. Fjøset har falt sammen. Legg merke til seterskjelet, et blått hus til høyre.

 

Dette er Grovasetra noen år senere. Fjøsrestene er fjernet og seterskjelet er blitt satt i god stand og malt brunt. Det gamle seterhuset får mange år til!

 

31. januar 2009. Bildet er tatt fra grustaket. Velkjente Blåhøa i bakgrunnen. Svahøveien blir ikke brøyta. Lett å gå på ski fra P-plassen i Skarbakkan.

 

Noen turminner er sterkere enn andre. Slik som turene jeg fikk sammen med Per Johan Nergård, en god turkamerat. Det ble både ski- og fotturer. 

 

Fra en annen tur, 29. januar 2010. Dårlig skiføre! Dette er den første setra vi kommer til ved Svahøveien: Håkkårsetra, seter under Håker i Oppdal.

 

Tirsdagstur (fellestur), 26. juni 2018. Ivrige turgåere på vei fra Grønhøa til Høghøa. I et turterreng som alle satte pris på!

 

Resten av bildene er fra en rundtur som vist på kartet, 14. august 2020. Parkerte i grustaket og gikk først til Grønhøa. Stedvis uten sti.

 

På vei oppover lia fra grustaket til Grønhøa. Ser mot Svahøa. Drift i skiferbruddet bare om somrene.

 

Gikk først til den nordre varden oppe på Høghøa. Fin utsikt til Nerskogen og Granasjøen.

 

Tok en lang pause ved toppvarden, 1308 moh. Fint og varmt vær, og vidt utsyn fra varden. Min tredje tur hit, to fotturer og én skitur.

 

Dina fant fort fram til en skygge. En deilig plass i varmen!

 

Det var mange forskjellige skapninger som var i aktivitet på Høghøa. Dette er larver til dvergbjørkespinner. Men plagsomme insekter så vi ikke noe til. 

 

Reinrose forteller oss at vi går på kalkholdig grunn. Danner det artsrike plantesamfunnet som kalles reinrosehei.

 

Så store mengder med bakkesøte. Vokser på tørre eng- og grasbakker.

 

Norsk malurt finnes bare på enkelte områder her i landet. Alltid kjekt å finne! Og alltid hyggelig med fjellturer i godt selskap!