9. september 2022
Det ble en tur til Nerskogen i Rennebu i dag. Til velkjente plasser. Og én ukjent plass! Parkerte som vanlig på P-plassen før Heldalssetrin og gikk først opp til Pikfjellet. Dit er det bare knapt 3 km å gå, etter en godt skiltet og merket tursti.
Den gode og tørre stien går først gjennom en fin bjørkeskog. Slak stigning oppover. Her ser vi mot Gråfjellet, et fjell med et passende navn.
Tilbakeblikk mot Heldalen. Midt i bildet skimter vi Roggogjerdssetra (rødt fjøs) og Haugasetra. Vatnet til høyre er Sætertjønna. Også et vanlig navn.
Vi sier på Heldalen, ikke i Heldalen. Lokal uttale av Heldalen er med trang é og tjukk l: Heldal´n.
Jeg synes at høstfargene i år er nokså blasse. For mye regn? Men rypebærbladene lyste vakkert i motlyset.
Fantastisk fint å rusle i et så lettgått og åpent fjellandskap. Vanskelig å få det stort bedre! Kort vei herfra til vardene oppe på Pikfjellet.
Reinsdyr og sauer trives også i dette området. De har sett utallige turgåere og trimmere på nært hold. Ble ikke skremt av en saktegående rindaling med kikkert og kamera.
På kart står det at Pikfjellet er 999 moh. På varden er det skrevet 990, mens GPS-en min viste 1001 moh. Vet ikke hva som er korrekt. Noen meter fra eller til har forresten liten praktisk betydning. Jeg har stusset mer over hvorfor et fjell uten en spiss topp kalles Pikfjellet. Hvis "pik" betyr spiss.
Min femte tur til Pikfjellet. Jeg har kun én tur til majesteten i bakgrunnen, Svarthøtta. Lysten til en ny tur er der, men kroppen har lagt ned veto.
God utsikt i alle retninger fra Pikfjellet. Øst og sørøset for Granasjøen ligger det mange fristende fjell, gjerne kalt Ramsfjella. Bak til venstre har vi Nørstfjellet. Grei tur, men ikke blant mine favorittfjell. Liker meg bedre på toppene nærmest Granasjøen, som vi ser rett mot. Kan nevne tre av dem: Refshuskollen, Brattskarven og Tolvseksti´n lenger bak. Mange gode turminner derfra!
Her ser vi nordenden av Granasjøen. Langt nede på bildet og til venstre ser vi setergrenda Minnillkroken. Ligger fint til i landskapet!
Så langt har det dreid seg om kjente trakter. Hovedmålet i dag var å finne Tidsfordrivet. Snodig navn, og en plass jeg aldri har satt mine bein på. En eldre setereier fortalte meg at dette var en utsiktsplass som gjeterne satt på når de overvåket kyrne. Men hvor lå den? Jeg fant ut at det var et berg, nesten rett mot sør for toppen på Pikfjellet. Høyden på plassen ble anslått ved interpolering til 941 moh.
Jeg ruslet sakte mot sør fra Pikfjellet mens jeg fulgte med på GPS-en. Kunne Tidsfordrivet være plassen vi ser nederst på bildet?
Jo, da! Dette må være riktig plass. GPS-en stoppet på 948 moh. Ikke langt fra den anslåtte høyden på 941 moh. Kjempeartig!
Godt fornøyd med min lille "leteaksjon" fortsatte jeg med lettet sinn nedover til Langjørgen. Der hadde jeg tenkt å ta en lang matpause.
Langjørgen er en svært stor og avlang stein som ligger fritt til oppe på en bratt skrent med myr, gras, lyng og kratt på de andre sidene. Den frittliggende steinen har et merkelig navn; Langjørgen. Lokalkjente personer jeg har spurt, visste ikke hva navnet kom av. Jeg har spekulert på om det bare er et "tullenavn", eller om det har en fornuftig bakgrunn.
Ved steinen er det både benk og bålplass. Men siden det var litt vindåt da jeg kom dit, gikk jeg under skrenten bak steinen for å raste.
Jeg har begynt med noe nytt på mine turer i det siste: Bacon og pannekaker. Hittil har resultet blitt svært så godt og smakfullt.
Men stekepanna mi har fått hard medfart i bålvarmen. Den er nok beregnet på gass. Jeg har derfor bestilt ei stekpanne som er laget for bålbruk. Å tenne et lite bål er mye mer trivelig enn å sitte og stirre på en kjedelig gassflamme. Noe må man jo drive med! Helst det man liker best. Det passet ekstra godt å bruke lang tid i dag. Jeg hadde jo opplevd Tidsfordrivet!
Etter en lang pause ved Langjørgen, ruslet jeg mot bilen. Vinden hadde dratt sin vei, og Badartjønna lå der så vakker i ettermiddagssola.
En nydelig høstdag på Heldalen!