26. juli 2025

En augustdag i 1964 kom vi gående forbi Seåssetrin etter en rundtur i Trollheimen. Passerte Bortstuggu-Seåsen og fortsatte etter den gamle seterveien ned til Grindal. Det ble en lang og minnerik fjelltur! Om få uker blir det 61 år siden vi tok denne turen.

 

Dette er seterveien som kommer opp fra Grindal, går forbi Seåssetrin og fortsetter til Jøldalen. 

 

Kartet viser både Seåseveien og Jøldalsveien, en bilvei som ender ved Kleva. Satte på noen seternavn.

 

I 1964 gikk vi både langt og lenge. I dag hadde jeg god tid til litt fotografering. Dette er dagens utgave av Bortstuggu-Seåsen.

 

Det har tydeligvis vært for tørt oppe på taket.

 

I dag gikk jeg i motsatt retning i forhold til fjellturen i 1964. Jeg traff og pratet med folk både her og der.

 

Fortsatte mimreturen min og kom fort til Innstuggu-Seåsen. Der traff jeg to blide karer som var i ferd med å bygge et tilbygg til seterhuset.

 

På Løkkj-Seåsen ferierte et trivelig svensk par. Nå ventet de på besøk av barnebarn. Noe de så fram til!

 

Det dalte ned noen regdråper mens jeg gikk videre. Kan kalles en kortvarig periode med litt yr.

 

I 1964 ruslet vi oppover denne vesle motbakken på Seåsveien. Heldigvis var det ikke så mange kilometer igjen til Grindal.

 

Jeg hadde kjøpt et kamera med fast optikk og rullefilm. Mitt første fotoapparet. Stor stas den gangen!

 

I dag tok jeg en avstikker opp til Oppstuggu-Seåsen. Jeg har gått på ski eller til fots etter kjerreveien til Seåsen mange ganger.

 

Her starter veien til Seåsen. Det er det ikke lett å se! I år har vegetasjonen virkelig slått til med kjempevekst. 

 

Når setringa på Oppstuggu-Seåsen tok slutt, vet jeg ikke. På Innstuggu-Seåsen og Løkkj-Seåsen sluttet de med seterdrift rundt 1970. Setringa på Bortstuggu-Seåsen varte visstnok lengst. Bildet ble tatt for snart 30 år siden. I dag havner graset i rundballer fra et oppdyrka område.

 

Men nå tilbake til 1964. 17. august startet vi turen vår fra Nerskogen kapell: Kari, Ingrid, Gerd og Alv Helge hadde store forventninger. Hva er bedre enn en fjelltur sammen med hyggelige og spreke ungdommer? Kan umulig være så mye.

Hvordan det har gått med jentene senere i livet, kjenner jeg ikke til. Men jeg traff Alv Helge noen år senere på en fjelltur. Det triste er at Alv Helge døde i 2006, to dager etter sin 60-årsdag. Det gjør vondt å tenke på han ikke fikk leve lenger.

 

Til høsten har jeg levd i åtte tiår. Synes selv at jeg har fått opplevd mye.

Nå blir det viktig framover å nyte små, men gode øyeblikk hver dag.