30. mai 2023
Når våren ånder på li og fjell og vekker urtene av dvale, da dufter søtt fra hvert bakkehell vel tusen blomster gjennom dale.
Etter en kort biltur kom jeg til Setertrøa i Lomunddalen. Det var så mye jeg ønsket å oppleve denne vårdagen. Så virkelig fram til det!
Fulgte først turstien opp til Torhøtta. Fjellfiolene langs stien fanget oppmerksomheten med sin fine gulfarge. Nydelig blomst!
Et viktig mål var å finne fjellpryd, som dukker opp på den forblåste Torhøtta på denne tida. Jeg synes det var ekstra mye av den i år, sammenlignet med 25. mai 2021 og 9. juni 2022. Fjellpryd vokser på værutsatte plasser og blomstrer veldig tidlig om våren.
Torhøtta er et populært turmål. 1,5 km å gå fra bomkassen på Fossdalsveien. Litt bratt her og der. Utmerket utsikt fra toppen!
Her ser vi ned til Lomunda og Møkkelgardsgrenda. Ikke ideelt fotolys i dag. Værgudene bød på frisk vind med noen kraftige vindkast.
Fortsatte nordover og stoppet ved denne flotte steinvarden. Den ble brukt som tilsiktingsvarde i tida med gammeldags landmåling. Et kulturminne!
Fra varden kan vi skue mot Svarthamran. Vurderte å gå dit, men med heftig vind på toppene var det lite fristende. Får bli en annen gang!
Rikelig med fjellpryd også her, så jeg tok noen bilder til. Fjellpryd er kommuneblomst for Rindal.
Så ikke noe til Ruten i dag. Den lå vel og lurte bak skyene. Det samme gjorde sola. Slik er det noen ganger. Helt greit!
Satte så kursen nedover bakkene i retning Kvennabekken. Dårlig sikt på langt hold er ikke til hinder for å studere spennende ting på bakken. På dette bildet har vi greplyng, fokklav, kartlav og en gulpebolle. Ugler og rovfugler gulper opp det de ikke kan fordøye. I denne gulpebollen var det mye hår og mange små bein etter et lite byttedyr. Hørte forresten to småspover i dette området, som er en god biotop for småspove.
Fulgte stien som går på østsida og nedenfor Torhøtta et kort stykke før jeg forlot den. Har vært her tidligere, så jeg visste hvor jeg skulle gå.
Det er godt å kunne følge en sti i ulendt terreng med tett kratt, bratte berg, steinurer og trasige bekkefar. Men ellers liker jeg best å finne fram uten hjelp av stier. Ser mye mer når man er nødt til å konsentrere seg om terrenget og veien videre. Mye mer spennende!
Tok med noen vedpinner hjemmefra for å lage et lite kaffebål. Tørre furukvister brenner godt, men jeg liker ikke å ribbe gamle og flotte furutrær for gaddkvister. De må få stå der i all sin prakt helt til de råtner og dør.
Ja, da! Jeg vet det er bålforbud. Men det er visst lov å bruke fornuften. Heldigvis! Følte meg helt trygg på dette bålet som jeg plasserte på ei snøflate omkranset av ei klissvåt og gjørmete myr. Satte meg deretter ned med maten på en lun og tørr plass mellom noen fine bjørketrær.
Da jeg kom tilbake til bilen, hadde det blitt betraktelig varmere. Hvitveisene hadde kviknet til og gjorde seg lekker der de stod mellom grønnkledde trær. Kunne ikke kjøre herfra uten å forevige dette vakre motivet. Men selve opplevelsen er det selvsagt umulig å gjengi med bilder.