Kjørte til Dalen (P) øverst i Viromdalen i Sunndal. Derfra kan vi skue mot Vinnufjellet og høye topper i Grasdalen. Tunga midt i bildet (med avrundet topp). Til høyre (og lenger bak) for Tunga ser vi Kongen, og helt ved bildekanten en liten topp på Dronninga. Til venstre for Tunga har vi Nebba, en spiss topp.

Vi tok en drikkepause på det høyeste punktet på veien til Innerdalen. Dagens mål for Turkvartetten (Helge, Per, Sing og HE) var vestenden av Renndalskamman. Et nytt turmål for alle av oss. Eystein, som driver Renndølsetra, hadde anbefalt en tur dit. Fantastisk utsikt, mente han.

Framme ved Renndølsetra, som ligger på en gammel og idyllisk seterplass. Innerdalstårnet med sin velkjente profil i bakgrunnen. Innerdalen er blitt kalt "Norges vakreste dal". En påstand det er vanskelig å ta stilling til. Får nøye meg med å si at jeg alltid har likt meg veldig godt i Innerdalen. Jeg har besøkt denne fjelldalen mange ganger. I alle årstider. Kommer nok tilbake! 

Passet bra med en matpause før vi satte kursen oppover til Renndalen. Vi ville følge en merka turistlinje på første del av turen.

Innerdalen er et landskapsvernområde. Heldigvis! Turgåere som vil hit, må bruke beina. Vi trenger ikke å ha biltrafikk i alle fjelldaler, etter min mening.

Mange turruter fra Renndølsetra. Vi tenkte å følge merkastien Renndølsetra-Bårdsgarden (om Langvatnet) til vi kom opp på snaufjellet.

Stien går oppover lia på høyresida (sørsida) av Renndøla. Stedvis veldig bratt.

Fra stien ser vi ned til Renndøla som fosser nedover i elvejuvet. På motsatt side av Renndøla akkurat her, har vi turistruta mellom Innerdalen og Todalen over Bjøråskaret. Utsikten fra Bjøråskaret er blitt lovprist av mange. 

Oppe på vestenden av Renndalskamman, vel 1000 moh. Vi ser over Innerdalen. Fra venstre: Innerdalstårnet, Trolla og Skarfjellet. I midten Storvatnet og Fluo som stuper nedover fjellsida som en hvit stråle til Innerdalsvatna. Vakkert syn! Hadde det ikke vært for grunneier Øystein Opdøl (bestefar til Eystein) hadde fluo forsvunnet gjennom ei storstilt kraftutbygging. Øystein fikk både kjeft og ros i sin tid for sin motstand mot ei vannkraftutbygging, som ville ha rasert Innerdalen. Mest ros i ettertid! En mann vi bør minnes med takknemlighet.

En imponerende fjellrekke! Lengst bort har vi Storsalen, så kommer Navardalsnebba, Tåga, Tårnfjellet og Innerdalstårnet. Eystein hadde jo helt rett: En fantastisk utsikt!

Solstreif øverst i Innerdalen. I midten på bildet ruver den storslåtte Storsalen. 

Været på denne turen var ypperlig. Ikke så mye sol, men oppholdsvær og en passende temperatur for turgåing. Og ikke minst: God sikt! 

Innzoomet bilde av Vinnufjellet og Sandvikhaugen. Breene er kraftig preget av årets sterke sommervarme. Litt av Skarfjellet til venstre i bildet.

Her ser vi mot Viromdalen. Det bratte fjellet nærmest til høyre er Merrakammen. I midten bak har vi Smisetnebba. Spissen til venstre er Flånebba. 

Vi krysset Renndøla og gikk tilbake på nordsida av elva etter en sausti. Lenger nede kom vi inn på ruta Innerdalen-Todalen og fulgte den ned til Renndølsetra. Et godt valg, syntest vi. Med stor vannføring hadde det blitt store problemer. Garantert!

De fleste fjellplantene hadde avsluttet blomstringen. Tok en bilde av perlevintergrønn, en nokså vanlig plante. Men vakker!

Veien fra Dalen til Innerdalen ble ferdig i 1889, samme år som Innerdalshytta kom på plass. Før den tid brukte de en kløvsti til Innerdalen. Nå er den nylig blitt ryddet og skiltet. Så vi gikk tilbake etter den i stedet for å traske nedover den harde grusveien. På et høyt punkt på kløvstien er det satt opp en benk og en trimboks. Bildet av Dalen er tatt fra dette stedet. Det ble en lang, men kjempeflott turdag i og rundt Innerdalen. Alt klaffet denne dagen!