Dagens utflukt ble ikke som planlagt. Tanken var å kjøre til Stangvik, men ombestemte meg underveis. Begynte å tenke på at det var bedre å rusle oppover Stangviklia i mai, for da kan vi høre stemningsfull fuglesang av både løvsanger og gulsanger.

Svingte derfor av til Todalen. Fra Svinvika fulgte jeg Vikaveien, som går langs fjorden. Stoppet ved Nausta for å hilse på de to som bor der. Fireåringen Sera på fire bein var som vanlig glad for besøk. 

Da jeg åpnet bildøra, hørte jeg for første gang i år en gransanger. Kjempeartig! Kunne også glede meg over blomsterprakten foran våningshuset. 

Tok et bilde av Rambjøra før jeg kjørte videre fra Nausta. Hva skulle jeg finne på nå? En lang og lys vårdag måtte utnyttes godt.

Ja-benken i Todalen var kanskje et passende turmål. Hadde aldri vært der før. Men hvordan kom jeg meg dit? Traff en mann på Hala som hadde svaret: Kjør til snuplassen i boligfeltet ovenfor garden, gå etter en skogsvei opp til ei flate og ta av til venstre. Følg deretter en sti oppover lia til Ja-benken.

Fant stien! Og ble i ekstra godt humør av en nyankommet jernspurv som satt i toppen på ei gran og lirte av seg sin enkle sang.

Stien var merket med røde bånd her og der. Etter ei stund så jeg ikke mer til merkinga, men jeg gikk jo på en tydelig sti. Pussig! Etter hvert skjønte jeg at jeg virkelig var på villspor. Dette var kort og godt et solid dyretråkk. Ble nysgjerrig, og forsatte likevel oppover i bratt og til dels ulendt terreng. Kom til et "gaupe-terreng", som vist på bildet ovenfor.

Snudde! Kom til en litt bratt, men grei skogsvei nede i lia. Lurte på hvor jeg havnet hvis jeg fulgte denne veien. Spennende å prøve!

Kom ned til dyrkamark, ei stor og fin flate. Supert!  Satte meg ned på en granstubbe og kikket meg rundt. Likte meg her. Flott plass! Men mislikte at jeg hadde gått feil. Følte at knærne hadde fått kjørt seg. Jeg kunne jo bare sitte her og nyte dagen, uten å gå i flere bratte bakker. Eller? 

Zoomet inn Blåfjellet og Vassnebba/Grånebba (bakerst). Storslagent syn! Og koste meg med mat og drikke der jeg satt.

Deilig vær! Jeg hadde veldig god tid og ikke noe arbeid som måtte gjøres. Mens grønnspetten oppi lia hadde fullt kjør. Hektiske dager! 

Men å droppe Ja-benken var for svakt! Bestemte meg for å gå tilbake til plassen der jeg mistet merkinga. Det viste seg at jeg hadde gått rett fram etter en tydelig sti ved et stidele. Skulle tatt av til venstre. Sløvt!

Fra stidelet til Ja-benken var det bare et kort stykke. Mange sitteplasser, og god utsikt til todalsbygda, fjorden og mektige fjell.

Husby nederst på bildet og Todalsøra samt litt av Todalsfjorden bak til høyre. Vakkert i Todalen!

Vi har "Ja-benken" på flere steder, ikke bare i Todalen. Er det meningen at man kan fri til noen på en slik plass? Tja ... Kanskje.

Stoppet ved Todalskirka på tilbaketuren. Her har mange gitt sitt "Ja".

For min del holder det å si et "Ja" til Todalen. Et godt valg!

Turbeskrivelse på morotur.no. Selv fikk jeg altså en uvanlig, men interessant rundtur til Ja-benken. Ifølge kartet hadde jeg snudd i næheten av Kvitkua. Skogsveien jeg fulgte, kom ned til flata nedenfor Almura. Ikke inntegnet på kartet jeg bruker.

Alt gikk bra på denne turen, selv om det ble litt vingling. På en vakker vårdag i april!