16. november 2021
Ikke en vårdag i april, som det står i sangen, men en nydelig novemberdag. Det ble en fottur med mange tanker og tilbakeblikk.
Parkerte ved starten på Seterliveien og begynte å gå litt over kl. 9. Gledet meg til å bruke hele dagen i et kjent og kjært skogsområde.
På vei oppover Seterlia etter den gamle seterveien til Folddalen. Det har gått 67 år siden jeg gikk her for første gang, sommeren 1954. En minnerik tur sammen med besteforeldrene mine i Utigard Børset. Målet var Moasetra (Negardsmosetra). Mormoren min, Oline (gift Børset), kom fra Negardsmoen og var søster til Gunnar Nergård på Negardsmoen i Romundstadbygda.
Husker jeg var sliten i den lange, bratte bakken øverst i Seterlia. Men det var ikke vanlig å klage når vi var på fjelltur. Dessuten var det stor stas for meg å få bli med besteforeldrene mine på denne turen til Moasetra. Fram og tilbake ble det 20 km. Gikk godt!
Det er kanskje dumt å grave seg ned i fortida. Men det dukker ofte opp gamle og gode minner. Som for eksempel fine turopplevelser. Absolutt noe å glede seg over, synes jeg. For intet varer evig, sies det. Gjelder også turgåere. Naturen går sin gang på alle måter.
Fra toppen av Seterlia og innover Langlimarka er det et lettgått terreng. Selv om jeg har gått her mange ganger, er det ofte noe nytt å studere. Ved dette lavdekte løvtreet så jeg at en hakkespett hadde gått løs på ei stor maurtue. For en dag eller to siden. Ingen sensasjon, akkurat, men artig å oppdage. Har trolig vært en grønnspett. På vinterstid hakker den dype hull i maurtuer. Maur er god føde for mange spetter.
Meiser og andre standfugler øst for Storfagerdalen forventer visst at de kan komme til dekket bord når som helst. Jeg tar minst to turer ukentlig til fôringsplassen min for å tilfredsstille mange storspisere. Gransmeisa er lite sky og kommer fort når det legges ut godsaker. Vel bekomme, sier jeg bare. Hyggelig med selskap!
Kulden har kommet til Lassengdalen, og naturen har skapt kunstverk på sin egen måte. Bedre enn det menneskeskapte?
Lars Monsen har sagt at vi må nyte øyeblikkene i naturen. Men da må vi ha god tid og bruke alle sansene. Nytter ikke å ha hastverk.
Lett å gå i dag. Snøen har krympet etter mye regn. Fortsatt en del snø i Bolmseterlia, som vi her ser på motsatt side av Litlbøllu.
Ved Knapphaugen var det tre varmegrader og ikke et vindpust. Sola brydde seg ikke om å vise seg fram. Men det var helt greit.
Kakestykket tålte transporten til Knappen. Smakte utmerket! Men det som smaker godt, er ofte usunt. Ga blaffen i det i dag.