Bomvei til Kvenndalen fra Kvennbøen. Den korteste stien til Kristianvarden går opp på vestsida. Veldig bratt! 2,2 km opp til varden (785 moh.) og totalt 600 høydemeter. (Se morotur.no) Vi valgte den nye merkastien fra en hyttevei (låst bom) lenger inne i Kvenndalen. Det blir lengre å gå (over 4 km én vei), men en finere tur, synes jeg. Ikke så bratt, flott utsikt under veis og et nokså spesielt kulturminne like ved stien. Bildet: Brokkelnebba bak til venstre. Skummelt å gå på bratte issvuller uten brodder eller stegjern. Et lokalt uttrykk i Sunndal for store issvuller er rauvaballis. Fantasien er i orden, skjønner vi.

I markaslåttens dager kunne slåttefolket holde til under lossmentsteiner. (Lossment = overnattingsplass) Dette er de Midtre lossmentsteinene. Torvtaket har rast ned, men slipsteinskrekkja (stativ for slipestein) står der fortsatt. (Ser den midt i bildet).

I midten Kvennbøtæla, som er helt skyggelagt. Der lå det i sin tid tre kvennbøsetrer. Nå er det bare hytta til Lars Steinar Ansnes (Tælastuå) som står der. Lars Steinar har sammen med Torbjørn Polden og Erling Myrbostad skrevet ei bok om Kvenndalen (2010). Ei veldig interessant og innholdsrik bok!

Etter en fin og ganske lett tur kom vi til Kristianvarden. Dette er også en Stikk UT!-post. I 2018 ble det registrert 161 besøk av 146 personer.

Varden er oppkalt etter en av dem som bygde den, Kristian E. Holten. Han hadde gården Langhaugen på Eidet. NB: Noen skriver Kristiansvarden. Med genetiv-s! De som bor i nærheten, kaller den Kristianvarden.

Vi fant ei lun kløft med litt sol hvor vi kunne sette oss ned med mat og drikke. Og samtidig se den rimdekte dalen nedover mot Kvanne.

Ikke alle i Surnadal kunne nyte solstrålene denne kjølige novemberdagen. Nokså hustrig på enkelte steder!

Åsbøsnytå midt i bildet. Til høyre for fjelltoppen ser vi Stangvikfjorden og Kvanne med fergeplassen.

Da vi gikk tilbake til Kvenndalen, hadde sola forsvunnet også der. Den taggete og karakteristiske toppen lengst bak er Skjerdingfjellet ved Todalen.

Mange fugler har nå dratt til varmere strøk. Men noen holder ut! Er stedbundne året rundt. Disse tre har vel heller ikke flygeferdighetene som trengs for en "Sydentur". Jeg likte denne velkomsten til hyttegjester! Hytta (Skaråsen) ligger like ved turstien til Kristianvarden. 

Det har stått tre kvennhus ved Kvenndøla. Her ser vi stokkrester etter det øverste kvennhuset. Vanskelig å se, så jeg har satt et kryss på plassen hvor kvennhuset stod. Nesten ufattelig at de kunne holde til i den stupbratte skråningen. Tilhørte Litl-Kvennbø. Å kunne forvandle korn til mjøl lokalt og med egne krefter, var livsviktig før i tida. PS: Opplysningene om kvennhusa og Kristianvarden har jeg fått av Erling Myrbostad. Takk til Erling for god hjelp! 

Har krysset av fjella jeg har vært på i dette området. For min egen del! Greit å vite hvis jeg om noen år blir helt surrete i hodet. Man vet jo aldri ...