Kjørte først til Vollagrenda i Meldal og fortsatte i retning mot Løkken. Svingte av fra Løkkenveien og parkerte nedafor (sør for) Snuruåsen (i Orkland).
Bare 1,5 km å gå fra parkeringsplassen til toppen av Losvåttån (Våttån). Godt merka sti. Overskyet, men mildt. Fint turvær.
Helge, Ola, Per, Oddrun og Inger på vei til Våttån. Hadde nylig kommet litt nysnø. Gikk etter et nedsnødd, men fast skuterspor. Lett å gå på!
Oppe på Våttån, en gammel veteplass. Vete, våttå eller vite: Vedvarde eller ildvarde, et signal- eller varselbål som i tidligere tider ble brukt til å varsle om ufred og krig. Den siste vaktmannen på Losvåttån var nok Anders Storstena som stod vakt i jula 1809. Det var uro og krig mellom Sverige og Danmark/Norge i åra 1807-1814.
Til høgre på bildet har vi den gamle Våttåstuggu (fra 1947) og til venstre den nye "Våttåstuggu", ferdig i 2019. Ikke vaktstue! Men et krypinn for turgåere.
Steinen ble reist i 1945 som et minne over dem som har kjempet for frihet og fred. Den ble frakta hit ved hjelp av ekte hestekrefter! Våttåstuggu bak.
Våttåstuggu på bildet ble satt opp i 1947 for å erstatte ei vaktstue som ble revet i 1840-åra. Dette var opprinnelig ei høyløe som ble frakta hit. Tilhørte Oppstuggu Lo. Bildet under er tatt etter at bygningen hadde kommet på plass i 1947.
Bilde fra arkivet til Orkla Industrimuseum. Fotograf: K. A. Berg, 1947.
Putter inn et bilde fra min første tur til Losvåttån, 13. oktober 2011. Den gangen gikk vi opp fra Lo. En nydelig høstdag på Våttån!
Den nye og flotte "Våttåstuggu" ble ferdig høsten 2019. Bygd på dugnad. Et solig bygg som er åpent for alle som kommer hit. Supert tilbud!
Veldig trivelig innendørs! Ola Løseth (t.h.) har lagt ned mange arbeidstimer på Våttån. Han fortalte mange ting fra både gammel og ny tid i dette området.
Vi fikk en interessant og hyggelig turdag i Meldal!