Onsdag 1. mai 2024

Målet på denne varme maidagen var å gå til kjente seterplasser og i tillegg finne fram til ukjente steder. For meg en lystbetont aktivitet! 

 

Begynte å gå fra Prestelva vassverk i Stangvik. Stangviklivegen er ennå ikke åpnet for privatbiler. I lia ovenfor bilveien er det et stort nettverk med skogsveier, stier og dyretråkk. Så hjort på flere plasser. Jeg går vanligvis sakte og stille. En av hjortene fikk jeg studere på kort avstand. Gunstig vindretning! Hjorten gikk og beitet, men forsvant i full fart da jeg plystret. Må nok jobbe mer med plystringen min.

 

Utsyn fra en utsiktsplass ved bilveien. Midt i bildet har vi Neslandet og Nesøya, og i forgrunnen Stangvik kirke og Bondehuset (helt il høyre). Veldig vakkert med vårgrønne trær og jorder, en stille fjord og snøkledde fjelltopper i det fjerne.

 

Går vi ca 2 km fra vassverket, kommer vi til disse skiltene i veikanten. Tanken var å gå til Austigardssetra, men først vil jeg prøve en skogsvei som jeg aldri tidligere har gått . Spørsmålet var hvor veien endte. Var det noe interessant å se akkurat der?

 

Jo, da! Etter noen bratte bakker kom jeg til ei hytte ved veiens ende. Ny plass for meg! Likte denne hytta; ikke for stor og prangende.

Før jeg kom hit, hadde jeg sett tydelige spor etter markaslått og tufter etter høyløer. Mangesidige minner fra ei anna tid.

 

Nydelig navnskilt ved inngangspartiet på hytta. Et skilt med særpreg! 

 

Fortsatte oppover lia. Lurte litt på Klokkarhaugen, men snudde ved Kråkfotan. Sikkert lurt, for fotan mine misliker lange og slitsomme turer.

 

For noen år siden gikk vi fra Storsetra til Klokkarhaugen. Derfra ville vi sette kursen rett nedover lia til bilveien. Ei ny rute for oss begge. Etter å ha kavet oss gjennom et ekkelt felt med store graner, kom vi plutselig til dette vesle huset, som lå godt skjult.  

 

Hadde vi gått et lite stykke østover fra bua, ville vi ha sett husmurene etter Austigardssetra. Men vi var mest fokusert på å finne en bra vei ned til bilveien. I dag klaffet alt! Noen ganger er det ekstra hyggelig å nå fram til et turmål. 

 

Det må ha vært store hus på Austigardssetra. Dette er husmurene til seterfjøset. Bildet ble tatt fra ei tuft hvor jeg tror de hadde seterskjelet (seterbua). Jeg oppdaget blant annet rester etter en vedovn i haugen med gammelt og råttent treverk.

 

Bruker vi øynene godt, finner vi mange ulike mesterverk fra naturens hånd. Det som vi mennesker skaper, blir bare enkle etterligninger.

 

Har plasket over den siste bekken før Nistusetra. Nå var det bare noen hundre meter ned til seterplassen. En god følelse!

 

Det er svært så idyllisk på Nistusetra! Og de som eier setra, sørger for at setervollen ikke gror igjen. Kjempebra!

 

Vi ser langt fra Nistusetra. Oppe helt til venstre skimter vi fjell mellom Todalen og Innerdalen. Jeg satte meg godt til rette med mat og drikke. Smakte utmerket! Her kan vi studere landskap på nært og fjernt hold til øyet blir stort og vått.

 

Tilbake til vassverket og Prestelva etter en stålende dag i gamle seterstrøk. Gult synes jeg er en oppkvikkende farge. Helt nydelig!

De setrene jeg har vært på, er Skaråkersetra, Storsetra, Austigardssetra, Nistusetra og Fonnsetra. Flest turer til Storsetra.

Kunne tenkt meg å ta turer til også andre seterplasser i Stangvik. Får se hva det blir til!