Knærne mine har fått kjørt seg i det siste, så en lett markatur var fornuftig. Seterliveien er inngangsporten til mitt skogsparadis, Langlimarka.

Hadde planlagt et lite bål og litt spekemat. Det ville gjøre susen!

Satset på fjellsko med stegjern i dag. Passet ypperlig på harde og isete skuterspor. Ved siden av sporene var det dyp og løs snø med ei skareskorpe på toppen. Skaren holdt bare på enkelte plasser. Slitsomt å gå lenge utenfor skutersporene.

Tok som vanlig en pause på sitteplassen min øverst i Seterlia. Sola nærmet seg plassen. Nederst i lia er det en hærskare med høye graner som stopper solstrålene. Så der er det ofte skyggefullt på denne tida. Men godt skareføre!

Trasket sakte i dypsnøen bort til bålplassen min. Den ligger på en liten rabb med god utsikt mot Trollheimen. Sol nesten hele året!

En klisjé, selvsagt; men det å tenne bål, er alltid trivelig. Med finvær og god mat ble det en stemningsfull stund i skogen.

Enklere kan det ikke gjøres!

Satt lenge på denne stille og fredelige plassen i Langlimarka. Helt til bålet brant ned. Og vel så det.