Mandag 17. juni 2024

Dagens plan var å spise en enkel middag på en fjelltopp. Valgte Middagshaugen på Kvennbøtæla i Surnadal.

Har gjort det samme på Middagshaugen i Rindal. Synes selv det er et artig påfunn.

 

Satte fra meg min trofaste sliter på en parkeringsplass i Kvenndalen og siktet meg inn på ei solid bru over Kvenndøla.

 

Stien fra brua er skiltet og merket og starter med noen tunge myrer. Tok en avstikker bort til Haukarstokken. Her kunne seterfolk stå og hauke (rope) ned til Kvennbøgardene for å gi en beskjed. I våre dager tar vi bare opp mobilen for å kontakte noen.

 

Stien ovenfor Haukarstokken går oppover noen bratte berg. Alt for bratt for kløvhester og kyr. Snart blir det flatere, som her på bildet, og vi kommer inn på kløvstien. Den går lenger oppe i lia enn stien om Haukarstokken. Fra stidelet ser vi Fossafjellet i det fjerne.

 

I det siste har turene mine blitt kortere, fått flere pauser og jeg bruker mer tid til fotografering. Her har vi blomsterlav. Vakkert!

 

Ullvier er lett å få øye på med sine særtrekk. Dette er en buskforma art i vierfamilien. Vokser på fuktig, kalkholdig grunn.

 

Kvennbøtæla med Sulå i horisonten. Et mektig fjellandskap!

 

Oppe på Middagshaugen, 614 moh. Lars Steinar Ansnes kaller denne toppen for "Fintenkjarplassen". Viser til bloggen hans med samme navn. Mye interessant stoff! Her sitter han i stillheten med kikkert og kaffetermos og tenker på så mangt. 

 

Rigget meg til like ved varden. En mosedekt "steinbenk" passet perfekt. Det ble også i dag sodd fra en mattermos. Alltid vellykket! 

 

Etter seansen med sodd, ruslet jeg ned til Tælastuå. Der ble det en lang og hyggelig kaffeprat med Lars Steinar og Mette.

 

Valgte den gamle kløvstien på tilbaketuren. Den er nylig blitt merket med blått. Fikk en følelse av å vandre på historisk grunn. 

 

To må man være, er det blitt sagt. Gjelder neppe oridéer. Sikker noe helt annet det er tenkt på.

Fuglelivet merket jeg lite til. Hekkinga er over for de fleste. Og om ikke alt for lenge kommer tida for en lang "sydentur".

 

Her er det også snakk om ventetid. Passer bra med dette ordtaket:

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.