Kjørte til Storholten på Rindalsskogen, ikke langt fra grensa til Meldal, og satte fra meg bilen på den store parkeringsplassen ved fylkesveien (Fv65) nedenfor Utistu Storholt. (Våningshuset i bakgrunnen.) På steinen står det - tid til å leve. Som pensjonist har jeg alltid tid til å gå på ski. Kjempeartig!
Gikk etter veien som går sørover til Snausen. (Nøkkelbom, blir ikke brøyta.) Tok meg tid til å drikke her, før jeg fortsatte. Lite snø, bra skiføre!
Svingte av veien ved Kløftan og gikk mot Middagsfjellet. Flatt lys! Foreldrene mine sa drumle om flatt lys, dårlig sikt. Skispor i forgrunnen!
Nesten på toppen av Middagsfjellet. Utsikt mot Rindalsskogen. Utistua på Storholten ved høyre bildekant. Parkeringsplassen ligger nedenfor garden.
Toppvarden på Middagsfjellet, 612 moh. Fjellet ligger sør for Storholten. På min første tur til Middagsfjellet gikk jeg både opp og ned via Skarløa.
Litt usikker på verdien av å legge ut kartutsnitt med turruter. Vet jo selv hvor jeg har gått. Men hvis noen ønsker å ta en tur til en ukjent plass, hvor jeg har vært, kan det kanskje være nyttige opplysninger. GPS-en hadde følgende fakta om turen: 11,2 km lang, Moving Time 3 t. 5 min., Stopped 1 t.18 min. Bilturen kommer i tillegg. Dette betyr ikke så mye, synes jeg. Det viktigste var å komme hjem før det ble mørkt. Halv fire ble ei passende tid!
Rente østover fra varden for å komme til skaret og videre til Skarløa. (Til høyre på bildet.) Skummelt med flatt lys der det var helt hvitt. Så ingenting!
Åpne bekker "over alt"! Men det gikk greit etter en prøverunde eller to. Kom meg over!
Sola gjorde et tappert forsøk på å trenge gjennom skydekket da jeg kom til Skarløa. Den har fått nytt tak, og vil derfor bli stående ei god stund til.
Og så viste sola seg fram i all sin herlighet ved Snausstabben. Kjempebra! I forgrunnen har vi Snausskartjønna.
Sola måtte selvsagt nytes! Det ble en lang matpause ved furua. Godt og varmt vær! Gikk ikke videre før sola forsvant bak Snausstabben.
På denne fururabben ved Bergslættet er det sol ekstra lenge, har jeg oppdaget. Solstrålene finner veien mellom fjelltoppene litt ut på dagen og lyser mot furutrærne. Jeg var her også for et år siden, 3. januar 2018. Da var føret tungt og djupgått. Etter litt slit kunne jeg sette meg ned og nyte vintersola.
I Børsetgrenda får vi ikke sola tilbake før ca 4. februar. Blir man lei av å rusle rundt i "Skyggenes dal", er det bare å dra til fjells. Oppkvikkende med sol!
Det ble mye hvitt og grått i denne bildeserien. Avslutter med et mer fargerikt bilde fra disse fjelltraktene:
Snausen med de to Landsemsetrene, 18. oktober 2016. Vi ser en del av Middagsfjellet til høyre ved øverste bildekant. Fint turmål! Vi ser nordover.