I norsk bygdekultur var middag et måltid midt på dagen, når sola stod i sør klokken 12.00. Ikke akkurat helt likt i alle landsdeler. Kunne variere litt. Ser vi på kartet, ligger Middagshaugen mot sør og i synlig avstand fra Tørsetgardene. Om det er dette forholdet som forklarer stedsnavnet, vet jeg ikke. 

På dette kartet ser vi at Storholten på Rindalsskogen får Middagsfjellet i sør. En sammenheng? Her har vi også Nonsfjellet. Siden dette fjellet ligger sørvest for Skjervøyan i Meldal, kan det stemme med non, et måltid som før i tida ble inntatt klokken 15.00 eller noe senere. Men jeg har ingen kilder som kan bekrefte en forbindelse mellom Skjervøyan og Nonsfjellet.

Varden på Middagsfjellet. Ser mot Jøngfjellet i Meldal. Bildet er fra en skitur 11. februar 2012. I Rennebu har vi forresten Dugurdsknappen. Artig navn! 

Men nå til denne skituren i desember: Gikk hjemmefra klokken 10.00. Her på vei ned i Bølludalen. Så et streif av sol på Knyken i Surnadal.

Dette er Broen over Bøllu, som jeg kaller den. Ikke så stor og mindre kjent enn Broen over Kwai. Jeg har den ærefulle jobben som bruvokter. Det betyr egentlig bare snømåking. Etter at dette pliktarbeidet var fullført, fortsatte jeg oppover lia etter Øster råket, dvs. om Trovegen, Eikeslia og Litlslittet. Planen var å nå toppen av Børsetliin og tilbake mens det var lyst.

Kvennabekken ved Dammen. Vi kan se rester etter demningen. Kvennhuset stod trolig nede ved Bøllu.

Tilbakeblikk på vei mot Grusvollen. Liker godt å gå i løssnø. Jeg stopper ofte og kikker meg tilbake. Har jeg valgt den beste traséen? Er skisporet rett og uten unødvendige svinger? Slik har jeg drevet på siden guttedagene. Virker sikkert pussig på mange. Men vi har vel alle våre særegenheter. 

Omsider oppe på toppen av Børsetliin. Rikelig med snø! Når vi går i bratte motbakker uten å se skiene og bare halvparten av stavene, kan vi snakke om slitsom skigåing. Da går det ikke fort framover! Det er ingen skam å snu, sies det. Jeg føyer til: Men forferdelig ergelig!

Tørsetgardene midt i bildet. De som bor der, ser Middagshaugen mot sør. Usikker på hva jeg skal tro om den kjennsgjerningen. 

Det som er sikkert, er at det ble middagsmat ved Middagshaugen: Fjordland´s Biff Stroganoff. Har prøvd denne retten utendørs tidligere. Smakfull reprise!

Enda en gjentakelse: Å sitte ved et bål er virkelig trivelig! Fant en fin fururabb nær Middagshaugen hvor jeg slo meg ned.

"Matbordet" var enkelt og ikke i vater. Middagsretten var i ferd med å forlate plassen sin. Men maten havnet heldigvis der den skulle. Ble god og mett!

Fulgte skisporet mitt tilbake. Lite snø her i Eikeslia. To elger hadde testet løypa mi ved Litlslittet mens jeg satt på toppen av lia. Helt greit!

- Hjem, kjære hjem! For meg er det Rindalslina 262. Kom hjem rundt halv fire. Dagslyset var da i ferd med å forsvinne.

Etter lange turer pleier jeg å slappe av i godstolen og lytte til musikk. Denne dagen ble det Beethovens Choral Fantasy med Leif Ove Andsnes og Mahler Chamber Orchestra. En nyinnkjøpt CD. Fremragende innspilling! Senere fikk jeg tilfeldigvis høre Det lysnet i skogen på P2. Som vakker og velklingende korsang! Både naturopplevelser og muskk dreier seg mye om følelser. Alt klaffet denne desemberdagen. Stor bedre kan jeg ikke få det!