1. oktober 2025

Langjørgen er en stor og avlang flyttblokk som ligger på kanten av en bratt bergknaus. En iøynefallende kjempestein.

Jeg har vært her flere ganger, men det var fristende å ta en ny tur på denne fine høstdagen.

 

Kjørte etter Heldalsveien og satte fra meg bilen på den store parkeringsplassen ved Glømstre. Her starter en tursti til Pikfjellet.

 

Da jeg gikk til Pikfjellet for første gang, gikk stien over dette våte og kronglete myrområdet med grastuer, bløthull og dype grøfter.  

Nå er stien blitt plankelagt. Lite estetisk, men en fornuftig løsning.

 

Stien går på østsida av Badartjønna i et område hvor det vanligvis er flotte høstfarger.

 

Flyttblokken fra istida har til slutt stoppet på kanten av en bratt skrent. Interessant i geologisk forstand.

I dag var det nydelige høstfarger! De glitrer ekstra fint i motlys.

 

For en del år siden var det mye vind rundt Langjørgen. Så jeg laget et lite bål under steinen for å steke bacon og pannekaker. En trivelig aktivitet. Alt smaker ekstra godt ute i det fri!

 

Langjørgen byr på en benk, bålplass og et vedlager. Veldig kjekt å komme hit igjen! Satte meg ned for å nyte stunden og høstnaturen.

 

Hva betyr Langjørgen? Jeg snakket med en eldre setereier i Minnillkroken, men han hadde ingen forklaring på dette snodige stedsnavnet.

 

Dette bildet ble tatt fra Langjørgen mot setrene i Minnillkroken (Kroken). Kjørte ned til denne setergrenda etter turen til Langjørgen.

 

Her ser vi tilbake fra Kroken i retning mot den merkverdige kjempesteinen. Oppe til venstre har vi Pikfjellet og helt til høyre Gråfjellet. I midten skimter vi litt av Svarthetta. Gråfjellet og Svarthetta er kjempefine turmål med enorm utsikt.

 

Det er flere setrer i Minnillkroken. Herremsløkksætra har vakre og velholdte seterhus og en fin og ryddig setervoll.

 

Håggåsætra ble renovert av faren til Arild Krovoll. For Arild var dette en kjær plass som han lengtet tilbake til. Jeg tilbød ham bilskyss til setra, men ekstra store sykdomsplager på slutten av livet hans satte en stopper for det. Dessverre.

En god turkamerat, kunnskapsrik botaniker og en svært ivrig turgåer forlot denne verden i ei sykehusseng, 14. januar 2024.

 

Jeg fikk en tankefull, men fantastisk høstdag på Heldalen. I et strålende vær! 

Men snart vil vinden røske av det glitrende bjørkeløvet og bladene blir liggende livløse på bakken.