Vinddølflauga (Vindølfløgin) er et vilt, styggbratt og trangt elvajuv i Surnadal.
Min første skitur i dette overveldende og fascinerende juvet var sammen med Nils Røv (19.10.1942 - 03.12.2022). Nils var kunnskapsrik på så mange fagfelt, svært entusiastisk og en som følte seg sterk knyttet til naturen. Turene sammen med Nils minnes jeg med stor glede.
Nils fortalte om sine forfedre som brukte elvaisen for å frakte markahøy på dragarkjelke ned til bygds. Nesten ubegripelig at det gikk an! De listet seg ned i elvajuvet nedenfor Trondsgardstoin og kom seg opp igjen før Trongdørstoin. Fortsatt mulig å se hvor de dro opp høylasset.
Senere tok vi samme tur i lag med Asbjørn og Ingvar Stenberg, 12. april 2013. De ville også oppleve dette mektige og makeløse juvet.
Man blir både forundret og imponert over det storslagne landskapet. Dette har altså vært en slags ferdselsvei før i tida. Det ble lagt ned mye arbeid for å skaffe vinterfôr til husdyra. Husmenn måtte ofte ta til takke med små slåtteteiger i ulendt terreng. Garantert veldig slitsomt!
Bjønnastoin var et hinder. Karene bygde seg vei for kjelken ved hjelp av greiner og hardtråkket snø for å forsere fossen.
For mange virker det sikkert både tullete og kjedelig med en skitur i bunnen av et trangt og trasig juv. Man må iallfall ha god tid på en slik tur. Men ser vi på dette med et historisk blikk, blir det spennende. Og landskapet er jo helt fantastisk!
Sola fant også etter hvert veien ned i elvajuvet. Ble ønsket varmt velkommen!
En minnerik og nokså spesiell dag for oss alle. Bilveien til Vinddøldalen går høyt oppe til høyre. Der de fleste ferdes!
Livet blir så mye rikere med gode turminner!
Det er min konklusjon.