Tirsdag 14. mai 2024
Todalstur i dag! Vi begynte å gå fra Heggøya etter den gamle seterveien oppover Romålia. Fulgte skogsveien tilbake. Strålende vær!
På ekstra bratte steder er stien blitt støttet opp av svære steinmurer. Bygd uten maskinkraft! Må ha vært et svært slitsomt arbeid.
Mye å studere på en vårtur. Dette er firblad. Romålia er ei lun og varm skogli. Fagfolk sier at den har et veldig rikt planteliv.
Tok en matpause på toppen av Romålia, hvor det er bord og benker. Her ser vi den flotte fjellrekka mellom Todalen og Ålvundeidet.
Etter pausen tuslet vi bort til Haukarsteinen. Mannen med kikkerten så verken tusser eller andre tvilsomme vesen. Seterfolk i gammel tid brukte hauking for å varsle de underjordiske, som de trodde holdt til i seterhusa. Da rakk de å stikke av før folk og krøtter kom fram til setra.
Fortsatte et kort stykke innover selve Romådalen før vi snudde. Her bruser og buldrer Romåa på sin vei ned til Toåa i dalen. Den fosser gjennom et trangt og vilt juv. Når det er liten vassføring, er disse berga en ypperlig rasteplass.
Nydelig med fioler! På tilbaketuren fant vi et felt med liljekonvall. Store, grønne blad, men ingen blomstring. Sikkert for tidlig.
Ved Haukarsteinen fløy ei trepiplerke mellom tretoppene, og nederst i Romålia satt en munk og finpusset sangen sin.
Både planter og fugler annonserte på hvert sitt vis at det snart blir sommer.
Romådalen er en fjelldal som ikke er blitt ødelagt av vei- og hyttebygging. Her kan vi rusle fredelig blant setrer med en innholdsrik fortid.
En unik seterdal! Er heldigvis vernet.