Fortsetter med min "digitale dagbok". Denne gangen med glimt fra en tur til Sandfjellet i Surnadal. På en strålende høstdag!

Gikk oppover fra Foldsjødemningen i solskinn. Skoglia på motsatt side av demningen lå fortsatt i skygge. Lav sol om høsten.

Også firbeinte liker å komme seg ut på tur. Dina har nok mange turer foran seg. Blir ett år 11. oktober. En tillitsfull og trivelig hund!

Hun var den sprekeste av oss! Løp omkring og snuste på alt mulig og plasket rundt i bekker og vannpytter. Men holdt seg alltid i nærheten av oss.

Utrolig flott med slike glatte, isskurte bergflater. Svære breer og enorme vannmasser har formet dette landskapet i en fjern fortid. Nesten ubegripelig!

Stien til Sandfjellet er merket med små steinvarder. Oppe i fjellsida kan vi se Foldsjøen (nærmest) og litt av Gråsjøen. Snota bak til høyre.

Høyeste topp på Sandfjellet rager 889 moh. Stedet hvor masta står, ligger noe lavere. God utsikt i alle retninger!

Disig rundt fjella i horisonten, men vi ser da tydelig Fruhøtta midt i bildet. Usikker på flere av toppene lengst unna. Går vel an å finne navna på dem.

Koselig med bål og røyklukt! Synes mange av oss. Selv liker jeg å ha rikelig med tid til å drive med den slags på fjellturer.

Hm! Rar lukt! Og kjedelig!  Dina sjekket hva som foregikk før hun løp tilbake til plaskedammen sin. Ja, ja. Ulike interesser både hos dyr og mennesker!

Vi ble lenge oppe på Sandfjellet. Varmt og vindstille! På tilbaketuren så vi at sola nå lyste i alle liene rundt Foldsjøen. Vakkert skue!

Gikk bort til Austistusetra, ei av Sandsetrin. Det gamle seterhuset ble opplyst av ettermiddagssola. Også et nydelig syn denne fine høstdagen!