På Seåsen var det i sin tid to markagarder med fastboende folk. Vi starter her med Ytre Seåsen, som ligger lengst mot nord. Etter at garden ble fraflytta og nedlagt (på 1600- eller 1700-tallet?), ble plassen brukt til seterdrift. Det er i dag mange hus på Ytre Seåsen, som er blitt holdt i god stand. Alltid interessant å vandre rundt på "historisk grunn"! Seåsen ligger nordvest for Grindal i Rennebu.

Jeg parkerte nedenfor Seåssetrin, som vanlig. Dette er Innstuggu-Seåsen, hvor setringen sluttet rundt 1970. Vakkert seterhus! Seåssetrin ligger etter hverandre langs den gamle Jøldalsvegen fra Grindal. I dag er det hus på fire av de gamle seterplassene. Alle setrene tilhører garder på Grindal.

Fra Oppstuggu-Seåsen går det en gammel vei videre bortover til Fremre og Ytre Seåsen. Bilder av Løkkj-Seåsen og Bortstuggu-Seåsen (skrives også som Bortstugguseåsen) ligger under Diverse / Seåsen og Skamfjellet.

- Det lysnet i skogen da ilte jeg frem, skrev Jørgen Moe i 1850. Han gikk etter Den bergenske kongevei og var på vei til sitt "kjære hjem", som han uttrykte det. Selv ruslet jeg etter en kjerrevei mot tufter etter en markagard. Ikke akkurat det samme! Jeg tenkte på dette da jeg så lysåpningen ved Fremre Seåsen. Jørgen Moe brukte altså apostlenes hester på turen. En ypperlig måte å forflytte seg på. Får sett mye underveis!

Husrester på Fremre Seåsen. Her bodde Gunda Brekken fra 1921 til slutten av 1940-tallet. Den siste tida helt alene med sine geiter. Et strevsomt liv!

Ved stien nordvest for Fremre Seåsen ligger det ei dyp grop. Et heller kjedelig fotomotiv, men med ei utrolig historie. Det skyldes Fløttumsgutten fra Singsås (Johan Fløttum, 1893-1923), som folk trodde var synsk. Helt fra barndommen! Fløttumsgutten hevdet det var mulig å finne sølv her. Og ei sølvgruve var selvsagt en fristende tanke for mange. Det ble satt i gang gravearbeid, men noe sølv fant de ikke. Da vi gikk forbi her i juni 2015, kastet vi et par mynter ned i gropa. Så hvis noen fortsatt vil grave etter sølv, får de i alle fall litt igjen for strevet. 

De som har fulgt med på nettsida mi, har sikkert sett at jeg er nokså opptatt av gammel og urørt furuskog. En naturtype jeg liker å ferdes i. Dette bildet er tatt nordvest for Ytre Seåsen. Planen var å raste her. Oppholdsvær og 4-5 varmegrader. Helt perfekt på en novemberdag!

Et kaffebål er heller ikke å forakte på en turdag. Tørr bjørkenever og gaddkvister er et godt utgangspunkt for å få fyr og flamme.

På denne turen prøvde jeg for første gang å henge opp en tarp, for å bli fortrolig med nyinvesteringen. Rent estetisk ble det slett ingen suksess. Burde nok gjort det på en smartere måte hvis det var nedbør. Bålet ble plassert inntil en liggende trestamme, en såkalt "sliter". Og så var det bare å sette seg ned med kaffekoppen, kikke etter dyr og fugler og nyte tilværelsen langt til skogs. Kjekt!

PS: Har visst sett for mye på Lars Monsen ...