Kjørte til Grindal i Rennebu og fortsatte etter Nerskogveien til veikrysset hvor vi tar av til Jøldalsveien. Parkerte ved bommen etter å ha kjørt i knapt én time. Litt glatt på veien. Temperaturen varierte underveis fra 4 til 11 kuldegrader. Oppholdsvær og helt vindstille.

Den nye Jøldalsveien, som vi ser her, ble bygd på 1970-tallet. Før den tid fulgte de seterveien fra Grindal når de skulle til Jøldalen. Den gamle Jøldalsveien går forbi Seåssetrin. Fra veibommen til seterveien og Seåssetrin er det bare noen få hundre meter.

 

Den første setra vi kommer til når vi går oppover fra bommen, er Bortstuggu-Seåsen. Tilhører Bortstuggu Grindal. Her går det husdyr om somrene.

 

Som vi ser, ligger det i dag fire setrer langs den gamle Jøldalsveien, eller seterveien om du vil. Veien er stengt for biltrafikk.

 

Seterveien kommer opp fra Grindalsgardene og går vestover et stykke før den i dag kommer inn på den nye Jøldalsveien. Hele denne strekningen på seterveien var blitt oppkjørt med snøskuter. Veldig lett å gå på! Bildet er tatt nedafor Bortstugguseåsen. De fire setrene tilhører garder på Grindal.

 

Jeg rente videre etter seterveien til Innstuggu-Seåsen. Godt skiføre, nesten flat vei, noen få grader under null og helt vindstille. Enkel skitur!

 

Det var ikke vanlig å male de gamle seterhusa. Her har de fargelagt dør og vinduskarmer. Om det står i stil med tømmerstokkene, kan vel diskuteres.

 

Men fjøset med utedoen har et gammeldags preg. Litt av hvert på veggen. Den gamle saga er blitt utkonkurert av motorsager. Skjønner det godt!

 

Neste seter ved gammelveien er Løkkj-Seåsen. Her ble setringa avslutta rundt 1970.

 

Den fjerde og siste setra på denne strekningen er Oppstuggu-Seåsen. Seterveien til Jøldalen fortsetter bak husa. Herfra går det også en kjerrevei oppover til to nedlagte markagarder: Først kommer vi til Fremre Seåsen og deretter til Ytre (Ytter) Seåsen.

 

For 55 år sia, 20. august 1964, kom jeg gående oppover denne vesle bakken rett før Oppstuggu-Seåsen. Var på vei fra Jøldalshytta til Grindal etter flere turdager i Trollheimen sammen med andre ungdommer. (Den nye Jøldalsveien kom ikke før over 10 år senere.)

 

Vi begynte å gå fra Nerskogen, 17. august 1964 etter å ha overnatta i det nye kapellet, som ble innvia i 1962. Gikk først til Gjevilvasshytta.

 

Dette var i august 1964. 29. juli omkom et ektepar på ruta Trollheimshytta - Kårvatn av nedkjøling og utmattelse. Det var et forferdelig vær med kraftig regn som gikk over til sludd og snø på høgfjellet. De var dårlig kledd. Ei uke senere døde ei svensk kvinne på samme strekning av samme grunn. Tragisk!

Vertinna på Gjevilvasshytta ville at vi skulle gå til Jøldalshytta i stedet for til Trollheimshytta på grunn av kaldt vær med nysnø på toppene. Men vi gikk som planlagt. Her står vi ved Blåhøa nedafor Kamskaret. Iskald vind! På snaufjellet subba vi av sted i nysnø. Hustrig! For kaldt til å sette seg ned og spise.

 

Dagen etter gikk vi til Jøldalshytta. Her er Kari og resten av turgjengen på vei ned fra den høgste toppen på Trollhetta (1614 moh.) til østtoppen. 

 

Tuft etter hus på Fremre Seåsen. Her bodde Gunda Brekken fra 1921 til slutten av 1940-tallet. Hun livnærte seg først og fremst av geitehold.

 

Fellestur ("Tirsdagstur") til Ytre Seåsen, 2. juni 2015. Etter at den gamle markagarden ble fraflytta, ble plassen brukt til setring.

 

Fottur til Ytre Seåsen, 7. november 2017. Stemningsfullt med litt nysnø! I det siste har jeg prøvd å finne ut hvor mange ganger jeg har vært på ulike plasser. Når det gjelder Seåssetrin og Seåsen, har jeg kommet ut av tellinga. Det har nok blitt minst 10 turer. Fordelt på alle årstidene.

 

Her ser vi den gamle kjerreveien på Seåsen og det kvitkledde Resfjellet i det fjerne. Skogstrøk og fjell er forlokkende turmål på hver sin måte! Men nå tilbake til min siste tur på disse traktene: 19. desember 2019 ble en turdag med både skigåing og litt mimring. En god kombinasjon! Slik jeg opplever det.

Hvor går veien videre? Det vet jeg ikke! Umulig å si noe sikkert om framtida.