Etter å ha sittet i bilen i over en time og lagt en femti-lapp i bomkassen på Leverdalsveien, var jeg klar for nye opplevelser i et fjellparadis i Rennebu. Og som alltid - med store forventninger til en ny tur i flotte og fristende rennebufjell.

Jeg tenkte å gå til Skarvbu ved Ettre Brattskarvtjønna og derfra til topps på Tolvseksti´n, som vi ser her. Særegent fjellnavn!

 

Parkerte som vanlig nedenfor Vollasetra, seter til Vollen i Rennebu. Denne Vollasetra ligger ved Storbekken, like ved Leverdalsveien, 740 moh. Ei anna seter som også kalles for Vollasetra, ligger på et platå lenger opp. Den tilhører Søgard Voll. Blir gjerne kalt Søgardssetra.

 

Første mål var Setertjønnin. Det er to av dem: Fremre og Ettre Setertjønna. Ettre betyr etter den første (fremre) tjønna.

Kjempefin sti oppover lia fra Søgardssetra til Setertjønnin. Nesten trolsk stemning med motlyset i den dunkle bjørkeskogen.

 

Men lenge før det ble seterdrift her, var det fangstfolk som brukte området. Det er mange dyregraver for storvilt på disse traktene.

 

Naturen hadde blitt fattigere uten fargerike planter i skog og fjell. Røsslyngen blomstrer så fint nå!

 

Oppe ved Fremre Setertjønna. Tok et telefoto med Duggurdsknappen midt i bildet og Brattskarven i Oppdal i midten lengst bak.

 

Traff mange turgåere på denne turen. Bestandig hyggelig å snakke med folk i fjellet. Kan også få nyttige opplysninger av lokalkjente.

 

Her ser vi mot ett av dagens mål, Tolvseksti´n. Gledet meg stort til å komme til topps! Men først ville jeg gå til Skarvbu.

 

Dette er Ettre Setertjønna. Jeg gikk et godt stykke sammen med to par som har hytte på Sørøyåsen. Akkurat i dette området hadde ingen av dem vært før. De var opptatt av å kikke etter og studere fjellplanter. En interessant hobby!

 

Hyttefolket ville gå til Holmtjønna etterpå. Jeg fortsatte til Ettre Brattskarvtjønna for å komme meg til Skarvbu. Her skimter vi hytta. Fulgte en umerka og skarvåt (dårlig) sti til Skarvbu. Stien eller tråkket går langs strandkanten. 

 

Tok en kort pause ved Skarvbu. Har vært her én gang tidligere. Det viktigste nå var å komme seg opp på Tolvseksti´n. For første gang!

 

Tok fatt på en bratt og umerka sti oppover fjellsida. Tydelig sti for det meste, men måtte lete litt etter tråkket på noen plasser.

 

Slitsom oppstigning, men ikke så langvarig. Løsningen var å sette seg ned noen ganger, betrakte landskapet og ta noen bilder.

De to parene jeg pratet med, synes det var forvirrende med fremre og ettre, både på Setertjønnin og Brattskarvtjønnin. På dette bildet har vi Ettre (nærmest) og Fremre Brattskarvtjønna. I bakgrunnen troner Svarthetta og Trollhetta i Trollheimen.

 

Ikke så lang vei til Brattskarven. Vi oppsøkte dette fjellet for få dager siden, 4. august 2021. Spennende tur!

 

Veldig sterk vind ved toppvarden på Tolvseksti´n! Like før toppen puttet jeg capsen i sekken og tok på meg ei trang topplue. Smart trekk!

Ved varden vokste det norsk malurt. Blomsten svingte hurtig hit og dit i vindkastene. Autofokusen på kameraet mistet helt kontrollen.

 

Mye lettere med avstandsbilder, som jeg tok med meget kort lukkertid. Foreviget de to Brattskarvtjønnin enda en gang.

Mens jeg stod ved varden, dukket det opp to lokalkjente damer. Jeg spurte hvorfor det kalles Tolvseksti. Det visste de ikke. Kan 1260 knyttes til en unøyaktig måling av fjellhøyden? Eller betyr det noe helt annet? På kart står det 1244, mens GPS-en min viste 1247 moh.  

 

Jeg gikk et stykke fra toppvarden for å fotografere Holmtjønna. Der var det så kraftig vind at jeg måtte sette meg ned for å ta et bilde.

Min første tur til Holmtjønna var en Tirsdagstur i 2016. Vi fortsatte til Ramshøkallen, som vi ser oppe til venstre. En lang og slitsom tur. Senere tok jeg nærmest en kosetur til Holmtjønna sammen med gode turkamerater. Fikk servert eplekake med krem og bålkaffe!

 

Men nå til dagens tur. Her er jeg på vei ned til Ettre Setertjønna. Mindre vind her. Ellers var det overskya vær med flere solgløtt.

Turen gikk i et fint og tørt fjellterreng med berg, skrenter, grasmarker, tjern og små myrer.

 

Tilbake til Vollasetra. Her drev de med setring ganske lenge. Leverdalsveien kom i 1950-åra, og en melkebil fraktet melka til bygda.

Det er fint å se slike gamle og maleriske tømmerhus med torvtak. Det er mange velholdte setrer i Leverdalen. Verdt å ta en tur! 

 

Et kart har ingen stor estetisk verdi. Men jeg liker å ta med turruta mi. Som ble rundt 12 km denne gangen. Kjekt å kikke på senere!