17. desember 2022

17 minusgrader da jeg dro hjemmefra i dag, 17. desember. Helt vindstille, og haugevis med tørr og løs snø. En bra dag for skigåing!

Det ble mange korte hvilepauser oppover Seterlia. Gikk mye lettere før! Men i likhet med en gammel bil, er det blitt noen utslitte deler.

Trær og greiner som bøyer seg under tunge snømasser, kalles for ve(d)bju på Nordmøre. Et vakkert ord! Bju henger sammen med å bøye, og ved står for "skog" i eldre betydning. Denne rogna har gitt opp kampen mot naturkreftene. Venter vel på våren.

Veldig stemningsfullt, vil nok mange si. Et nydelig vinterlandskap, som kunne passet bra som julekortmotiv. Eller? 

Ikke alle som nyter julekortstemningen i skogen. Det ser vi her, når Ola Langli feller trær i Langlimarka.

Ikke langt fra der Ola var i aksjon, hadde jeg i mange år en fôringsplass for fugler. Tok en avstikker dit i dag. Trivelig med litt mimring!

Nå har jeg startet opp på en plass med kortere vei. En meningsfull aktivitet, synes jeg. Og faste trimturer gjør jo godt for en gammel skrott!

Gikk Seterlivegen til endes. Skrekkelig langt til Trollheimshytta herfra. En tur på rundt 30 km i djupsnø hadde tatt knekken på de fleste.

Jeg fjernet snøen på sitteplanken og koste meg med mat og drikke. Kroppen hadde blitt ganske varm etter skituren, så jeg spiste uten å ha på vottene. Termometret viste 14 kuldegrader, noe jeg merket lite til. Det var helt stille mens jeg satt der. Ikke en lyd! Godt det også. 

Ingen sol der jeg gikk i dag. Men solskinnet lyste opp Skåkleiva på nordsida av bygda. Snart snur sola, og det blir lysere tider.

Utforkjøringen i Seterlia ble så som så. Lår og knær likte ikke dette. Men nede ved Sandåbrua kunne jeg likevel se tilbake på en fin skitur.