I skovens dybe stille ro, hvor sangerhære bo, hvor sjælen lytted´mangen gang til fuglens glade sang;

          der er idyllisk stille fred i skovens ensomhed, og hjertets længsler tie her, hvor fred og hvile er.

                    I fall du følger meg over heien, så skal jeg vise deg seterveien,

                    så skal vi fare i fjellet inn, hvor solen gyller den hvite tind.

       Jeg vil lytte til skogenes sus og til fossenes mektige brus, jeg vil kjenne den svalende vind ifra hav, ifra bre og fra tind.

          Gjennom bredeste bygd, over villeste hei jeg vil freidig og frydefull legge min vei.

Norge, mitt Norge! så sover du tyst i vinterens skinnende sale, og ingen kan drømme så lett og så lyst, når elvene synker i dvale,

og ingen kan smile så stille og glad, når meisenes fløytende stemmer dør av, og skogene sover i dale.

                              Når solen faller bak topp og tinde, når dagen daler og blir et minne,

                              når det blir gull det som grånet mest: da kanskje skjønner du landet best.

                                                                                                                                                                           2. januar 2023