3. februar 2023

Det er svært oppløftende å se at sola nå stiger høyere og høyere på himmelen for nesten hver dag som går. En storartet opplevelse!

Klokka hadde passert ni da jeg tok på meg trugene ved starten på Seterlivegen. Vindstille og bare rundt 10 minusgrader. En hyggelig start på en turdag i mitt nærområde. Gledet meg veldig til en ny tur. Alltid godt å komme seg ut i naturen!

Nede i elvefaret til Sandåa var det dunkelt og kaldt. Og bratt. Det tar nok sin tid før solstrålene finner veien dit.

Fulgte skogsveien i starten på turen. Her ser vi mot Fagerhaugen. På flata i forgrunnen er det alltid ekstra mye snø. Jeg fulgte nedsnødde skuterspor og trugetråkk på nesten hele turen. Litt trasig å gå utenfor spor.

Først på dagen var det nokså "dromle", det vil si flatt lys. Også kalt blindføre. Oppstår når det er overskya vær. 

Som de fleste vet, er det relativt sett lite snø i gammel granskog. I dette området i Seterlia har jeg nesten alltid gode tråkk som jeg kan gå etter. Mange av skogens firbeinte skapninger benytter seg også av sporene jeg har laget. Et gratis tilbud til de "fastboende".

Fuglene på fôringsplassen min har også et avgiftsfritt tilbud. De får mye "fritid" når de slipper å bruke mange timer daglig for å skaffe seg føde. Spesielt på vinters tid er det en stor fordel for fuglene å ha regelmessig tilgang på mat. Hvis ikke, må de bruke mye energi på å flakse rundt på jakt etter føde.  

Møtte sola på toppen av Seterlia. Et gledelig gjensyn!

Bakketoppen på skogsveien like før Storfagerdalen får tidlig besøk av sola. Her kan man også oppleve tromming fra ivrige hakkespetter når hekkesesongen begynner. Ikke så lang tid igjen! Med andre ord - en spennende plass for fuglekikkere.

Jeg gikk mot en liten og lun haug for å sette meg ned og få i meg litt mat. Ingen overdrivelse å si at jeg er godt kjent på disse traktene. 

Den flotte furua på bildet har jeg fotografert mange ganger. Et praktfullt skue!

Jeg sparket vekk snøen på ei lyngtue for å tenne et lite bål. Tanken var å følge et enkelt og velprøvd opplegg i matpausen: Grillpølser med tilbehør og varm saft. Og til slutt wienerbrød og bålkaffe. Jeg følte meg privilegert! 

Det aller beste er at jeg ikke lenger blir styrt av klokka og faste forpliktelser. Gjør bare det jeg liker godt!

Etter et langt opphold i den stille og solrike vinterskogen ved Storfagerdalen, ruslet jeg tilbake etter samme vei. Nede i Seterlia oppdaget jeg noen fine fargeklatter i det hvite landskapet, like ved den gamle Kløvvegen. Mener det er gul gelésopp. Den vokser på løvtrær. Hele året, faktisk.

Det var kjekt å se at sola også hadde kommet til starten på Seterlivegen. Og i disse dager får jeg også årets første solstråler inn i stua mi. Veldig trivelig!

All grunn til å se lyst på livet!