En sommerdag for 55 år siden (1969) kom jeg for første gang til Brannhaugsanden, ei fin sandstrand ved østenden av Oppsalvatnet i Hemne.

Jeg begynte å løpe fra Gammelsetra (Dønnem) på Østre Nordmarka i Surnadal. Passerte Salvatna, Holmvatnet, Librekksetra, Bjørnåssetra, Grytbakksetra, Holavatnet og Skjettenholvatnet før jeg endelig kom til Brannhaugsanden. Gjennomsvett og helt utslitt! Overnattet på Oppigardssetra sammen med Claus. Tilbaketur dagen etter. Og da i et mye roligere tempo!

Dagens lille rundtur, 22. juni 2024: Dikskaret (P) - Grønsetsetra - Orretun (Gammel-Oppigardssetra) - Brannhaugsanden - Oppigardssetra - Dikskaret. Gikk for det meste etter Grønsetveien. Veldig lett tur!

Skiftet fra joggesko til fjellsko på Dikskaret. En ny tur i kjente omgivelser! Langs Grønsetveien er det store mengder med nikkevintergrønn. 

Rundt Oppsalvatnet (Grønsetsetervatnet) er det mange hytter og flere setrer. I nær avstand fra Grønsetveien har vi Grønsetsetra, Oppsalsetra og Oppigardssetra. Drifta er nedlagt for lenge siden. Traff en kjenning fra Vinjeøra. Kjekt å prate om årene som har gått. Det øker på! 

Da vi kom hit sommeren 1974, var grunnmuren ferdig. Vi hadde overnattet på Oppigardssetra og ville ta turen over fjellet til Rindal.

I dag tenkte jeg å ta en pause ved rastebordet foran hytta. Dagens eier av Orretun, Christina, hadde nok ikke motsatt seg det. Hun overtok hytta etter faren sin. Men det lå en hoggorm under bordet. Og siden den kom dit først, fant jeg en annen sitteplass.  

Hytta Orretun ble bygd på plassen hvor den gamle Oppigardssetra lå. Nede på seterstølen vokser det mange ulike arter av markblomster.

Jeg har lurt på hvor seterveien til Gammelsetra gikk. For få år tilbake fant jeg en overgrodd sti som gikk nordøstover fra seterplassen. Gamle og gjengrodde stier er lettest å oppdage i skråninger. Der har husdyretråkk og rennende vann ofte skapt ei tydelig renne i terrenget.

Da jeg satt på Brannhaugsanden i dag, 22. juni 2024, følte jeg som så ofte før både vemod og glede. Vemod og tristhet fordi en god kamerat gikk bort en sommerdag i 2017. Alt for tidlig! Samtidig kjente jeg glede og takknemlighet for alle de fine opplevelsene vi fikk sammen. 

Ruslet etter hvert opp til (den nye) Oppigardssetra. Overnattet her i 1969 og 1974. Senere ble Orretun et fast og kjært tilholdssted.

Linnea er en liten, men nydelig blomst. Den er verken stor, ruvende eller iøynefallende. Skjønnheten finner vi nede på bakken.

Jeg setter stor pris på både natur og musikk. Begge deler kan skape gode og sterke følelser.